Any Joseph (27) var 9 år gammel da hun kom som kvoteflyktning til Norge fra Myanmar.  Hun  ble landskjent da hun i 2021 sultestreiket foran Stortinget i 5 dager som følge av det siste militærkuppet i Myanmar. I dag deltar hun på Solidaritetsdagen i Sarons Dal.

I juli er Any en av flere burmesere som er med og deltar på en Myanmar dag under Stevnet. Hensikten er å sette fokus på hva norske myndigheter og nordmenn kan gjøre for at folket i Myanmar skal få landet sitt tilbake.

Da undertegnede skal ta en prat med Any for å høre hennes historie og hva som er hovedtanken bak Myanmar dagen under årets Sommerstevne, befinner hun seg i Mizoram, nordøst i India, rett ved grensen til Myanmar. Hit har flere tusen flyktninger fra Myanmar strømmet over grensen siden militærkuppet i 2021. Om et par dager skal hun selv dra inn i Myanmar.

Hva skal du gjøre der?

-Det er to grunner. Den ene er personlig, jeg skal besøke familiemedlemmer. Så skal jeg jobbe litt med ungdommer for å lage kreative måter på å få ut informasjon om hva som nå skjer i Myanmar. Både internett og sosiale medier en nede, så svært lite nyheter kommer ut ifra landet nå, forteller hun.

Any Joseph blir interjvuet over zoom ved den indiske grensen til Myanmar. Kort tid etterpå krysser hun grensen med nødhjelp til sitt opprinnelses land.

Men Any vet at turen over grensen kan være farlig. Dagen før ble den lokale landsbyen Khuafo bombet. Flere sivile, inkludert barn, ble drept.
Hun var 9 år gammel da hun og foreldrene kom til Kvinesdal. Da hadde de flyktet fra Myanmar og bodd i en flyktningeleir i 7 måneder under FNs beskyttelse, før de kom som kvoteflyktninger til Norge.

Hvordan var det å vokse opp i Kvinesdal?

-Som barn var det en trygg liten bygd. Jeg var aktiv, var med på litt gøye sprell og det var et godt miljø. Jeg spilte fotball og tennis, og for meg var barndommen veldig fin. Men så var det også litt tøft. Vi var jo annerledes, så annerledes ut. Det var litt mobbing, men ikke så mye. Men det er jo klart at f.eks. på fredagene, da alle vennene mine fortalte om planene for helgen, slik som at de skulle spise middag hos en tante eller besteforeldre, følte jeg sterkt på savn.

En kristen arv
På den tiden var det mange kristne burmesere som måtte flykte fra landet sitt på grunn av forfølgelse. Any sin familie kom fra Chin staten, der 80-90 % av befolkingen er kristne som følge av arbeidet til misjonærer. Misjonærene var baptister, og det førte til at de nye troende også ble baptister. På grunn av situasjonen i Myanmar, er nå tusenvis av chin-folk spredt i Europa, USA og Sørøst-Asia.

-Vi er en kristen familie med dype røtter i troen vår. Farfar hadde en master i teologi og morfar var pastor i Chin staten, forteller Any.

Hun studerte digital markedsføring i Oslo i 2021 da det siste militærkuppet i Myanmar skjedde 1. februar 2021, som følge av at militæret ikke ville akseptere valgresultatene.

Sultestreiket
På grunn av lite reaksjon på det alvorlige kuppet fra verdenssamfunnet, inkludert Norge, bestemte Any seg for å sultestreike foran Stortinget for å skape oppmerksomhet rundt kuppet. Flere burmesiske ungdommer støttet etterhvert opp om sultestreiken, som varte i 5 dager.

Any Joseph sultestreiket foran Stortinget i 5 dager etter militærkuppet i Myanmar i 2021.

-Det førte til at vi fikk dannet en ungdomsgruppe som heter ungdom for demokratisering av Myanmar (Burma) UDM. Vi fikk dermed opprettet en organisasjon som er registrert i Brønnøysundregisteret, slik at vi kan samle inn støtte til ofrene for kuppet. Det er både en politisk- og bistands organisasjon, forklarer hun.

Det førte igjen til at de fikk samlet inn flere tusen kroner som bl.a. gikk til støtte for et barnehjem i Yangon og andre sårt trengende behov.
Det bor over 5000 mennesker fra Myanmar/Burma i Norge. Felles for dem er at nesten alle er kommet som kvoteflyktninger som følge av situasjonen i hjemlandet deres.

Som følge av aksjonen foran Stortinget ble det dannet en ungdomsgruppe som heter «Ungdom for demokratisering av Myanmar (Burma) UDM». -Det er både en politisk- og bistands organisasjon, forklarer Any.

Rune Edvardsen, leder for Troens Bevis, har invitert flere kristne burmesere til å være med i komitéen som står for Myanmar dagen under Sommerstevnet, inkludert deg. Hva er det dere tenker og ønsker skal skje på denne dagen?

-Det som skjer i Myanmar nå er at telekommunikasjonen er kuttet ned, det er ikke noe internett, så det er vanskelig å få ut informasjon slik at verden kan forstå hva som skjer. Mitt største ønske er at den kristne befolkningen i Norge skal få med seg det som skjer i landet vårt. Det skjer bevisst ødeleggelse og forfølgelse. Kirker blir brent ned og det er forbudt å gå på møter på søndager. Man må søke på forhånd hvis man skal ha et arrangement i kirkesammenheng.

-Juntaen består primært av nominelle buddhister som ønsker en religion, ett språk og ett folkeslag. Når du ikke passer i den rammen blir du sett på som en fremmed og forfulgt.

Hva tenker dere nordmenn kan gjøre for å hjelpe?

-Det vi ønsker er å skape en handling som påvirker støtte på det humanitære området og at disse menneskene blir sett og hørt. Jeg har håp og tro om at det er mulig å få et fredelig Burma. At situasjonen i landet kan løses på en god måte dersom verden velger å høre. Det har aldri skjedd tidligere under militærkupp i Myanmar at lokale har klart å kjempe mot juntaen i to år gjennom sivil ulydighet og andre metoder. Det gir oss håp!

-Jeg tenker at endelig er det noen som ønsker å høre oss. Noen som har initiativ til å støtte oss. Så ønsker vi også at myndighetene skal komme på banen, sier Any Josehp. Myanmar dagen blir søndag 9. juli under Sommerstevnet i Sarons Dal.

Hva tror du det betyr å ha et samlingspunkt under Stevnet?

-Jeg tenker at endelig er det noen som ønsker å høre oss. Noen som har initiativ til å støtte oss. Så ønsker vi også at myndighetene skal komme på banen. Norge har vært en stor støtte for Myanmar tidligere, men denne gangen har ikke landet vært tilstede i det hele tatt.

-Men vi ser også at stevnedagen er en god anledning til å kunne vise den fine delen av kulturen vår, slik som god mat, smiler hun over samtalen på WhatsApp. -Det handler også om relasjonsbygging for at vi alle kan bli bedre kjent med hverandre.

Hva er din egen drivkraft i dette?

-Jeg vil ikke at de unge menneskene i Myanmar skal måtte gå igjennom det jeg har gått igjennom. Å måtte flykte fra landet sitt og vekk fra storfamilien. Jeg vet jeg er privilegert som kan reise verden rundt med norsk pass og har god utdannelse. Men det erstatter ikke følelsen av tilhørighet som en får blant sitt eget folk, svarer hun med fuktige øyne.

-Det er en lengsel som jeg tror aldri blir fylt når en er en flyktning.

Kilde: Troens Bevis bladet mai 2023

Bli inspirert av trosstyrkende historier og nytt fra misjonsfeltene:
Få Troens Bevis bladet gratis i postkassen.