Mennesker beundrer en mann med store tanker, men de elsker en mann med et stort hjerte. Slik er Jesus!, skriver Sten Sørensen, ansvarlig redaktør i månedens leder for  Troens Bevis bladet.

Vi får et glimt av i livet i Israel på denne tid i Luk 18, 35 – 43. Påsken nærmer seg, og pilgrimene reiser i flokk til Jerusalem. Reisen kunne ta flere dager og de hadde ofte med seg en rabbiner som undervist mens de vandret mot Jerusalem. Jesus underviste på denne reisen og folket flokket seg om ham. Det måtte være en spennende vandring sammen med Jesus.

Det var i folkemengden ved veikanten i Jeriko den blinde mannen satt. Han legger merke til lyden av folkevrimmelen og han spør: Hva er det som skjer? Han får vite at det er Jesus som går forbi.

Hvordan ville vi reagert om vi var i folkevrimmelen? Bare registrert rolig det hele; det var det. Eller vi kunne sagt: Dette er interessant, og latt det bli med det.
Hvilken situasjon vi befant oss i ville også hatt betydning. Var nøden stor, ville vi nok engasjert oss.

Det er det den blinde mannen gjør! Han lar seg ikke hysje ned. De som hørte Jesu undervisning, ble forstyrret av ropene og de ber han roe seg. Men den blinde lar seg ikke stoppe. Han roper bare enda mer. På grunnteksten betyr ordet en ubehersket følelse, et skrik, nesten som et skrik fra et dyr. Ordet viser tydelig hvor fullstendig desperat mannen var. Han nektet å være stille.

Så stanser Jesus. Han bød dem føre den blinde mannen til seg! Det var noe i ropet som rørte ved Jesu hjerte! Jeg tror Jesus setter pris på våre desperate behov!

Hvis et menneske ønsker et under, er dette den ånd de må ha. En mild, sentimental lengsel trekker ikke fram noe av Guds kraft, men det lidenskapelige, intense begjæret fra menneskehjertets dypeste indre vil bli bønnhørt!

Jeg kjenner jeg tenger å rope ut min nød og mine behov til Jesus. «Kom sterkere iblant oss!!! VI TRENGER DEG!

Bibelteksten forteller mye om Jesus. Han legger villig bort undervisningen som han som rabbi hadde langs veien til Jerusalem. Det var noe som var enda viktigere. Mannens nødskrik stanset han, og talen var glemt.

For Jesus var det alltid viktigere å handle enn å snakke. Ord kom alltid i annen rekke, etter gjerninger. Her var det en menneskesjel i nød. Talen måtte settes på pause og handlingen begynne.
Slik er Jesus!

Mennesker beundrer en mann med store tanker, men de elsker en mann med et stort hjerte.

Kilde:  Troens Bevis bladet februar, 2023

 Bli inspirert og få et gratis abonnement på Troens Bevis bladet.

Du kan være med å støtte misjon og gi mennesker nytt håp for sine liv