Jesus utfordrer bevisst og provoserende alle sosiale skillelinjer. Han hadde med seg noe helt annerledes inn på jorden. Han ga alt for å ta vare på ett medmenneske, skriver Anne Gustavsen.

En av de sterkeste fortellingene i Det nye testamentet om gjestfrihet hører vi om i Luk. 7, 36 der Jesus er blitt innbudt til å spise hos fariseeren Simon. På den tiden var måltidsfellesskapet det ypperste av det inkluderende og personlige av menneskelig fellesskap. Den du spiste sammen med, – den aksepterte og godtok du. De som var utenfor måltidsfellesskapet var utenfor, både sosialt, – men også religiøst.

For mens Jesus er hos Simon, og ligger til bords der, kommer en kvinne inn med en alabastkrukke med fin salve. Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å fukte føttene hans med tårene sine og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med salven.

Og Simon sitter og ser på med vidåpne øyne, tenker jeg, – sjokkert over det han ser, og over at Jesus lar det skje. For Jesus lar seg jo smusse til, – blir uren av en kvinne. Men Jesus lar det skje. Og vi får denne berømte samtale mellom Jesus og Simon hvor Jesus innleder underforstått med å si, – at du var i grunnen ikke særlig gjestfri Simon, da jeg kom til ditt hus. Du var skeptisk til meg. Du ville prøve meg ut.

«Du ga meg ikke noe velkomstkyss. Men helt fra hun kom har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine. Du salvet ikke hodet mitt med salve slik skikken er, men hun smurte føttene mine med den fineste salve.»

Jesus utfordrer bevisst og provoserende alle sosiale skillelinjer. Han hadde med seg noe helt annerledes inn på jorden. Han ga alt for å ta vare på ett medmenneske.

Også den som ville ta livet av Jesus, ble invitert til bords. Har du tenkt på at Judas, som senere skulle forråde Jesus, var med under det siste måltidet Jesus hadde med disiplene sine?

Gjestfriheten fulgt Guds menighet gjennom dens lange historie som det store ideal. En Gud som i Jesus Kristus raust åpner opp sitt liv for alle han har skapt.

«Vær gjestfrie mot hverandre.» oppfordrer apostelen Peter i 1. Pet 4:9.Rom 12, 13 sier: «Vær med og hjelp de hellige som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet».

Hvor er alle de som sier raust: Velkommen, Kom hjem til meg! Ta en kaffe med meg! Bli min venn! På tvers av alder, bakgrunn, hudfarge…

Gjestfrihet er et grunnord i Bibelen. «Vil du ha en kaffe, eller skal vi ta en kaffe?, ensbetydende med gjestfrihet. For meg betyr det at noen har tid til meg og lyst til å bruke tid med meg. Det gjør godt.

Gjestfrihet oser av raushet, varme, inkludering, hjem, tilhørighet, fravær av ensomhet.

Jeg tror gjestfrihet handler mye mer om en livsholdning, en livsstil, en tankegang, enn det er en konkret handling. Den konkrete invitasjonen er bare en konsekvens av en livsholdning, som du lever etter.

Av Anne Gustavsen, gjesteskribent for Slik jeg ser det i Troens Bevis bladet

Kilde: Troens Bevis bladet for januar 2020

Bli inspirert hver måned og få et gratis abonnement på bladet.