– Religion må spille en større rolle så vel for velferdssamfunnet som i fredsforhandlinger. Det var budskapet til evangelist Aril Edvardsen da han talte på et møte i Europarådet i Strasbourg den 28. april.

(KPK): Edvardsen tok til motmæle mot den oppfatning at religion bare har med livet etter døden å gjøre. Han siterte Mahatma Gandhi, som sa at de som tror religion ikke har noe med politikk å gjøre, forstår verken religion eller politikk.

– Det som vil ødelegge oss, er politikk uten prinsipper, fornøyelse uten samvittighet, kunnskap uten karakter, handel uten moral, var Gandhis ord. Jesus sa: ”Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som utgår fra Guds munn”.

– Vi vet hvor stor rolle religionene har spilt ved at misjonsorganisasjonene og kirkene har hjulpet fattige i den tredje verden. Jeg vil understreke at her i Europa, blant velferdstatene, må religionene spille en større rolle i kommende generasjoner hvis vi skal klare å opprettholde velferdstaten med dens goder og ytelser.

Livsstilsykdommer koster mest
– I dag er den største utgiftsposten sosialbudsjettene, som en følge av de moderne livsstilssykdommene. Jeg kan nevne alkoholisme, narkotikaavhengighet, kriminalitet, sykdommer som har sammenheng med røyking, og også sosialhjelp til skilte par som ikke kan betale sine utgifter, sa Edvardsen, og mente økning i livsstilssykdommer er en trussel mot velferdsstaten.

Edvardsen sa at livsstilsykdommene er resultatet av feil livsstil, en livsstil som kommer av en feilaktig livsfilosofi inne i oss.

– Derfor må religionene spille en større rolle i vårt moderne samfunn.
Edvardsen nevnte at både jødedom, kristendom og islam alle er tilhengere av de ti bud. Og de fleste andre religioner arbeider henimot det samme mønster.

Han konstaterte videre at religion er på fremgang i hele verden.
– Det sier meg at det var galt da politikerne var allergisk mot at EUs grunnlov skulle nevne noe som hadde med kristendom, Gud og religion å gjøre. De er ute av takt med den virkelige verden og det unge og nye Europa, sa Edvardsen, som henviste til den store interessen omkring pavens død.

For å vise hva religion kan gjøre i et samfunn, henviste Edvardsen til Evangeliesentrene i Norge, som har vært med og gitt 10.000 alkoholikere nytt liv, og spart samfunnet for enorme utgifter.

Religion i fredsarbeid
I forbindelse med at Edvardsen sa at religion må spille en større rolle i fredsarbeidet, nevnte han at mange kriger har blitt ført i religionens navn.
– Men i disse krigene har religion hovedsakelig blitt brukt som påskudd. De som mener at religionene er de store bidragsyterne til krig, har kort minne. De største massemordene i det 20. århundre var ateister som Stalin, Hitler og Mao Tse Tung.

– Min personlige mening er at hadde EU, NATO og FN involverte flere ortodokse kristne og muslimske ledere i Bosnia og Kosovo for å finne en løsning, kunne kanskje bomber vært unngått.

Han mente også religiøse ledere i større grad skulle bli involvert i fredsarbeidet i Midtøsten.

Edvardsen understreket at han var kun evangelist, ikke politiker. Men han hadde sett at på de freds- og harmonikonferansene han har hatt i land som Pakistan, de kaukasiske republikkene, Palestina og Sudan, kan religion bidra til fred. Situasjonen ble endret etter en slik konferanse i Pakistan i 1999, da spenningen mellom kristne og muslimer var stor. 400 religiøse ledere deltok.

Endret holdning
– Konferansen endret hele atmosfæren når det gjelder forholdet mellom muslimer og kristne. Pakistans president satte så stor pris på det at han gav meg en fredspris. Hvis det fortsatt er terrortilfeller i Pakistan, så kommer det fra noen få ekstreme grupper, sa Edvardsen.

– Han nevnte også den konkrete betydning evangeliseringskampanjer og fredskonferanser har hatt for situasjonen i Øst-Kongo. Edvardsen berettet om da opprørsgeneralen Moise Nyarugabo kom til et av møtene. Han hadde gått på en misjonsskole som barn, og nå ville han ha forbønn. Etter forbønn sa han selv at han ville slutte fred med regjeringen i Kinshasa. Få uker etter ble en fredsavtale undertegnet, og han ble medlem av regjeringen i Kinshasa.

– Var det forbønnene som medvirket til dette fredsarbeidet? spurte Edvardsen.

Opprørsleder ba om tilgivelse
Til slutt nevnte han borgerkrigen i Burundi, der flere politikere takket Edvardsen for at han forkynte evangeliet og arbeidet for fred.
– Under en møtekampanje i august 2003 kom opprørslederen Pierre Nkurunziza til stadion og lyttet i skjul til budskapet.

Flere måneder senere kom biskop Charles Nduwumukama til Sarons Dal på vegne av flere kirkeledere og sa at budskapet den dagen, ”Jesus eller Barabbas”, hadde nådd inn i hjertet til opprørsgeneralen, og en tid etter ble han en Jesu disippel. 11. november samme år inngikk han en fredsavtale med president Ndayizeye. Og en tid etter stod han fram på TV og sa han var blitt en kristen og ba nasjonen om tilgivelse for at han hadde skadet landet. En tid etter ble han medlem av regjeringen.

– Kanskje religion også kan spille en rolle i Burundis fortsatte kamp for fred og harmoni, sa den norske evangelisten til slutt i sin tale i Europarådet.( KPK).

Av Thorbjørn Greipsland
Kristelig Pressekontor