Julehilsen fra Sten Sørensen
Paulus var dedikert til sin Frelser og Herre. Ingen pris var for stor for ham. Han var villig til å leve eller dø for sin Mester. Han regnet ikke sitt liv noen verdi, alt han tidligere satte sin lit til, var bare skrap sammenlignet med å være i Ham. Nå var Kristus blitt hans liv og døden en vinning.

Han toner ned egeninteresser og sin kultur. Et sted står det at han lot Timoteus bli omskåret, for å få innpass hos jødene. Det kunne se ut som om han brøt egne prinsipper, for selv la han ingen vekt på omskjærelse. Den rette omskjærelsen for Paulus var jo i hans eget hjerte, ikke i det ytre. For å kunne vinne jødene lot han et viktig prinsipp falle, og han lot sin medarbeider bli omskåret.

Drivkraften hos Paulus var EVANGELIET. Hans egne meninger og praksis var av underordnet betydning; ”alt gjør jeg for evangeliets skyld, for å vinne dem.”

Mange av oss er drevet av sterke prinsipper og overbevisninger. Det som er faren ved en overbetoning av prinsipper og læresetninger, er at disse kan bli viktigere enn de mennesker vi er satt for å vinne for Jesus. For å sitere et bilde Jesus bruker: ”Det blir viktigere å holde sabbaten enn å hjelpe mennesker på sabbaten.”

Selvfølgelig skal vi ha en overbevisning og stå for noe. Det er viktig nettopp i vår tid. Men det er også viktig å spørre seg: Hvem er jeg overgitt til? Hvem er min Mester og Herre? Er evangeliet mitt hovedanliggende?

Håper dette kan være en viktig refleksjon for oss!

Ellers kom jeg over et tankevekkende sitat av W. Churchill nå i julestria: ”Vi skaper oss et levebrød ved det vi karer til oss. Vi skaper oss et liv ved det vi gir.”

TAKK for din forbønn og støtte!

Med ønske om en velsignet julehøytid!