Synes det på oss at vi er på gjennomreise og at himmelen er vårt mål? Eller er det som Arne Garborg en gang skrev, at vi setter vår lit til pengene og trøster oss med Gud? spør Sten Sørensen i månedens leder.

Det var både religiøst og politisk mørke da Jesus ble født. I denne mørke og vanskelige tiden kom Jesus til oss. Det er det vi snart skal feire.

Jesus er det håpet verden trenger! Ved troen på Ham kan vi bli håpets folk. Som kristne er vi gjenfødt til et levende håp.

Det er to ting jeg vil nevne i den forbindelsen:
Det første handler om retningen på livet vårt. Synes det på oss at vi er på gjennomreise og at himmelen er vårt mål? At vi er pilegrimer? Eller er det som Arne Garborg en gang skrev, at vi setter vår lit til pengene og trøster oss med Gud?

Målet for livet bestemmer livsretningen.

Målet vi er på vei til vil bestemme hva vi fyller livet med, hva som er våre prioriteter. Hva vi snakker om og er opptatt av. Og det slår ut i måten vi omgås andre mennesker, særlig de som ikke ennå kjenner Jesus, men som kanskje lenger etter å kjenne ham.

Vi er kalt til å forkynne det kristne håp i en verden som har mistet håpet. Om vi lever i dette håpet vil det synes på våre liv. Det vil gi oss en retning.

Det andre handler om vårt ansvar for det samfunnet vi er en del av. Profeten Jeremias hadde en klar beskjed til dem som var bortført til Babylon: «Søk den byens vel som dere er bortført til. For når det går den vel, går det dere vel.» Og han hadde en kjærlighetsfull hilsen fra Gud selv: «Jeg vet hvilke tanker jeg tenker om dere, tanker til fred og ikke noe ondt. Jeg vil gi dere framtid og håp.» (Jer 29,11).

Vi er håpets folk midt i en urolig og krevende verden. Mange er urolige over tiden vi lever i. Det er forståelig. Jesu fødsel som vi snart skal feire, gir oss grunn for håp. Han kalles Fredsfyrsten, og Hans fred kan vi motta.

Må håpet fylle våre liv!

Velsignet advent og julehøytid!

Kilde: Troens Bevis bladet for desember 2025.