Den 9. februar 2025 blir livet snudd opp ned for Svein Hadland og Tine Galdal. Sønnen deres er på vei hjem en sen lørdagsnatt da han blir utsatt for en alvorlig mopedulykke. Skadene er så omfattende at legene ikke tror han vil overleve.

– Jeg får telefon fra lillebroren min som hadde passert ulykkesstedet. Da jeg kom dit selv, fikk jeg bekreftet at det var Lucas. Han pustet, men med gurgle lyder. Det var helt forferdelig, forteller Svein.

Kvelden alt forandret seg
Det er en helt vanlig lørdagskveld. En time før ulykken sitter Svein og leser i en andaktsbok. Ordene treffer ham: »Når du føler at du synker i omstendighetenes hav, si Jesus hjelp meg. Om du så må si det tusen ganger hver dag, så mist ikke motet.»

Da vet ikke Svein at disse ordene skal bli livbøyen han griper fast i kun en time senere.

-Etter å ha mast på Lucas i løpet av kvelden at han snart måtte komme hjem, og at jeg kunne hente han, mister jeg kontakt, og han svarer ikke lenger. Da blir jeg urolig. Plutselig får jeg beskjed fra lillebroren min at det har skjedd en ulykke i nærheten.

Svein kler på seg og løper ut. Da han og broren kommer frem til ulykkesstedet, kun ett minutt fra huset til Svein, blir han møtt av en kamerat som jobber for brannvesenet.

-Er det Lukas, spør jeg. Han sier ja og forteller at Lucas puster, men med gurglelyder fra brystet. Så går jeg bort til politiet. På vei bort ser jeg plutselig mopeden til Lucas. Da skjønner jeg at dette har gått veldig galt.

Politiet forteller at Lukas er hentet av luftambulanse, men de vet ikke hvor han blir flydd.

-Den ventingen var ubeskrivelig. Jeg ringer min bønnekamerat i bygda, Håkon. Jeg tenkte at vi må bare begynne å be.

–Vi forstår jo at dette er alvorlig. Da vi får beskjed om at han blir sendt til Ullevål, går det kaldt nedover ryggen, fortsetter Svein.

Den alvorlige ulykken var straks i nasjonale medier ulykkkesnatten 9 februar 2025.

Bønnemobilisering
Mens Lucas kjemper for livet, begynner Svein og Tine å mobilisere andre til å be. Meldinger blir sendt til familie, venner, menighet og kjente. Snart sprer budskapet seg på sosiale medier, og hundrevis slutter seg til.

– Jeg får meldinger fra folk vi ikke engang kjenner, fra Gran Canaria til Nord-Norge. Det blir tent lys og bedt bønner for Lucas over hele landet. Den støtten bærer oss, husker Tine.

Hvordan klarte dere å sette i gang en bønneaksjon midt på natten?

-Jeg ble fortalt i ettertid at det var jo flere som hadde hørt helikopteret, og de skjønte at noe hadde skjedd. Så når de får meldingen min om å be, så visste de hva det gjaldt med en gang.

Tre lange timer
Etter tre lange timer den natten kommer den første positive beskjeden: Lucas har overlevd helikopterturen og vil sannsynligvis klare seg. Men etter at han blir innlagt på sykehuset får de kontrabeskjed. De har funnet blødninger i hodet og vet ikke om han kommer til å overleve.

-Men på vei inn til sykehuset får vi det egentlig for oss at Gud gjør ikke noe halvgjort. Det er en setning som går gjennom hele prosessen. Personer som aldri hadde hørt oss snakke om det, kommer plutselig og sier det samme til oss; «Gud gjør ikke noe halvgjort». Det blir en styrke vi holder fast ved, fremhever Svein.

Fremme på sykehuset får foreldrene beskjed om Lucas sin tilstand. Han har blødninger i hjernen, kraniebrudd, brudd i nakke, rygg, lår, nese, bekken og hofte og flere brudd i hånden.

Legene legger han i kunstig koma.

Lucas får besøk av terapihunder i sykesengen på Ullevål sykehus.

Lucas våkner
Mens Lucas ligger i kunstig koma i 8 dager, fortsetter bønneaksjonen for fullt. Venner starter en spleis med tanke få fremtidige kostnader. Da Lucas endelig våkner, er spenningen stor: Vil det være «den gamle Lucas» som kommer tilbake? Vil han huske? Vil han kunne gå igjen?

– Han er forvirret i starten, men vi kjenner ham fort igjen. Allerede den første dagen får jeg håp. Jeg føler sterkt på at Gud ikke gjør noe halvveis, forteller Tine.

– Da vi prater med Lucas dagen etter han våkner, vil han ut og kjøre moped og han vil ha pizza. Og en smash burger på Nico, vår lokale matbutikk, minnes Svein med et lite smil i munnviken.

-Han klarer ikke å sitte oppe når han sier dette, men vi skjønner jo at dette er Lucas, vi har fått han tilbake. Han har allerede planene klare, og da begynner opptreningen.

Mer enn tilfeldigheter
Når Svein tenker tilbake på prosessen, ser han at det er flere «tilfeldigheter» som han ikke kan forklare.

– Etter ulykken er det en venn og to naboer som kommer først til ulykkestedet. En av dem har hatt førstehjelps kurs bare to uker før ulykken. De er med på å holde Lucas i live inntil helikopterlegen kommer.

Mange tar turen til Ullevål for å besøke dem. En av dem er helikopterlegen.

-Han forteller at han ikke hadde trodd at Lucas kom til å overleve turen inn. Og dersom Lucas overlevde, var han sikker på at han kom til å være lam. Han sier at Lucas er en av to pasienter han kommer til å huske resten av livet, og han har jobbet 25 år som helikopterlege!

-Alle leger som er inne og sjekker Lucas på sykehuset, kaller han bare et mirakel, legger Svein til.

Lucas Hadland sin første tur i gangen på Ullevål sykehus etter ulykken.

Legene rister på hodet
Men legene forberede familien på en

Men legene forberede familien på en lang og krevende vei. Prognosene er fremdeles dystre. Kanskje Lucas aldri vil gå igjen. Kanskje skolegangen må avbrytes i flere år. Kanskje er hjernen for skadet.

Allerede i begynnelsen av mars blir Lucas sendt til Sunnaas sykehus for trene opp kroppen igjen. Med skadene som Lucas har, forespeiler legene at opptreningen på Sunnaas vil ta to år før han kan fungere som normalt igjen.

Men dag for dag kommer nye, uventede framskritt. Først små bevegelser, deretter korte turer i gangene på Sunnaas.

-En fordel for Lucas var kanskje at han var i veldig god form før ulykken. Da trente han 5-6 dager i uken, forklarer Svein.

Mamma til Lucas, Tine, tar Lucas ut på en luftetur i rullestol mens han er på sykehuset.

Han legger også til at flere av vennene til Lucas kom trofast på besøk i helgene, både på Ullevål og Sunnaas. Det var litt av en reise, gjerne med nattog fra Kvinesdal til Oslo og ferje fra Aker brygge over til Sunnaas, der de gjerne satt og spilte sjakk med Lucas, spiste pizza og tok han med på en tur ut. Foreldrene kan ikke takke vennene nok for måten de stilte opp på.

-I tillegg er familien vår også enorm støtte, legger Svein til.

Men fremskrittene til Lucas går så kjapt at alle rundt, inkludert legene, er nesten målløse. Etter mindre enn 8 uker etter ulykken, er Lucas, mot alle odds, klar for utskrivelse. Med andre ord, to år ble til to måneder.

Uforklarlig bedring
Som følge av de store fremskrittene, blir legene først enige om at Lucas skal få komme hjem den 30. april. Med selv det blir for lenge for han. Lucas blir utskrevet og sendt hjem til Kvinesdal 4. april. Den 7. april begynner han på skolen.

-Vi var litt bekymret for sveisingen som han skulle begynne igjen med på skolen, da han hadde brukket den høyre armen tre steder, og det kunne ta litt tid før han fikk styrken tilbake i armen. Men da vi har den første legetimen i Kvinesdal, er legen helt sjokkert.

-Du skal ikke sitte her, sa han til Lucas, og erklærte han helt frisk. Det samme sa fysioterapeuten. Han var helt overgitt. Han sa til Lucas: -Ifølge mine papirer skulle du ikke sitte her, dette skulle ikke være mulig!

Lucas fikk fullføre skoleåret, og går nå andre året på industriteknologi.

En tidslinje gjennom bønneaksjonen

• 9. februar 2025: Lucas havner i en alvorlig mopedulykke. Luftambulansen frakter ham til Ullevål sykehus.
• Samme kveld: En stor bønneaksjon starter. Familien får meldinger om forbønn fra hele landet – og til og med fra utlandet.
• 10.–18. februar: Lucas ligger i kunstig koma. Legene frykter varige hjerneskader eller lammelser.
• 19. februar: Lucas begynner å våkne. Familien ser raskt at personligheten og humoren hans er intakt. Allerede da snakker han om å kjøre moped igjen og spise pizza – selv om han verken kan sitte eller gå.
• Mars 2025: Overført til Sunnaas sykehus for rehabilitering. Legene anslår to år med opptrening.
• 4. april 2025: Bare åtte uker etter ulykken får Lucas reise hjem. Legene beskriver fremgangen som uforklarlig.
• 7. april 2025: Han er tilbake på skolen og fullfører første året på videregående.
• Sommeren 2025: Fremgangen fortsetter. Lucas får tillatelse til  å kjøre bil allerede fra 1. august, mye tidligere enn forventet.

Foreldrene er ikke i tvil om at vennebesøkene under sykehusoppholdet betydde mye for Lucas.

Hva tenker dere at prosessen gjennom ulykken har gjort med troen deres?

-En tenker jo plutselig at ingenting er umulig for Gud. Det er helt vilt. Vi opplever det virkelig som et mirakel. Samtidig som vi vet jo at dette er ikke utfallet for alle som ber og opplever lignende ting. Men det er allikevel med å gi håp. Og det er noe jeg ønsker å gi videre. Håp. Gud ser oss hele tiden, uansett. Vi er helt vanlige mennesker, ikke superkristne, ikke predikanter, men vi har en tro. Og Han er med oss, uansett hva utfallet blir. Det vet jeg helt sikkert, sier Svein.

Tine er også tydelig på at dette er ikke noe de gjorde alene.

-Vi var en hel gruppe som stod sammen. Som var med og ba og som fulgte oss opp. Det har betydd enormt mye. Spleis aksjonen er vi veldig takknemlige for. Og ikke minst at vi har hatt et fantastisk helsevesen som har stått sammen med oss og hele tiden gjort sitt beste. Vi har ikke stått alene. Det er vi veldig takknemlige for.

Under et søndagsmøte i Kirken i Dalen fikk flere bygdinger som var med i bønneaksjonen for Lucas høre Tine og Svein fortelle hva som skjedde ulykkesnatten, og bønnesvarene de har opplevd under hele prosessen.

Levende vitnesbyrd
I dag, et halvt år etter ulykken, lever Lucas, nå 17 år, et tilnærmet normalt liv. Han er tilbake på skolen, trener og har planer for fremtiden.
For foreldrene står én ting klart: Både behandling og bønnene reddet sønnen deres.

– Vi har sett Guds hånd i alt dette. Legene gjør en fantastisk jobb, men vi tror virkelig at det var bønnene som bar Lucas gjennom. Han er et levende vitnesbyrd på at Gud ikke gjorde noe halvveis i prosessen som vi har vært igjennom, sier Svein med en klar overbevisning.

Foreldrene har Lucas Hadland sin tillatelse til å formidle historien hans.

Kilde: Troens Bevis bladet for okotber 2025

Få et gratis abonnement på bladet her