Sammenlikning og brunsnegler
-I Guds rike ligger jeg verken «langt foran» eller «langt bak» noen andre. Men jeg har mye å lære i mitt løp, ut fra det andre erfarer fra sitt løp. Uten sammenlikning, skriver Thomas Åleskjær i månedens Slik jeg ser det.
Ja, den er grundig omtalt og advart imot: Sammenlikningens forbannelse.
Men den kommer snikende tilbake, som brunsneglene i hagen. Plutselig er den der – uten at du aner hvordan den dukket opp. Slimete og stille åler den seg fram, og på veien ødelegger den alt som var ment å blomstre.
På samme måte fortærer sammenlikning alt som var ment å vokse i «vårt hjertes hage»
Sammenlikning som gledesdreper
På den ene siden gjør sammenlikning at jeg ser «oppover» mot de jeg beundrer.
Så får «slimålene» i hjertet frarøve deg den gudgitte gleden, frimodigheten og tryggheten som var ment å komme fra å kjenne min helt unike plass i Gud og av å vite hvem du er i Ham.
Sammenlikningens arroganse
Men andre ganger sammenlikner vi «nedover». Vi sammenlikner oss med dem vi ikke lar oss imponere av, og finner trøst i tanken: «I det minste er jeg bedre enn det der.»
Det ryktes at jeg er litt konkurransemenneske. Hvor folk har det fra, aner jeg ikke!
Men konkurranse kan være barnslig. Bare fordi jeg leder en gokartrunde mot noen middelaldrende menn med tregere reaksjonsevne, betyr jo ikke det at jeg er noe talent. Men i øyeblikket tror jeg gjerne det. Hvorfor? Jo, fordi jeg ligger foran de andre. (Noe jeg ofte gjør. I gokart. Ikke at det er viktig. Jeg bare nevner det.)
Sammenlikning gjør at jeg føler meg bedre enn det jeg egentlig er, og blir kanskje mindre lyttende ovenfor de som vil coache og hjelpe meg til å vokse. «Jeg trenger jo ikke coaching, jeg som ligger foran flere av de andre»
Med spill og lek kan dette være uskyldig, men i liv og tjeneste kan en slik ånd være en tragedie.
Vi løper ikke samme løp
Gud ser ikke på deg og meg som to ulike deltakere i samme løp. Han ser to separate løp, der vi er ment å stå igjen med hver vår seierskrans.
I Guds rike ligger jeg verken «langt foran» eller «langt bak» noen andre. Men jeg har mye å lære i mitt løp, ut fra det andre erfarer fra sitt løp. Uten sammenlikning.
Frihet fra sammenlikning kommer av tillit til Gud
Romerbrevet 12:6 sier det enkelt: «Vi har da gaver som er ulike, ifølge den nåde som er gitt oss.»
Sammenlikning er en form for mistillit mot den nåde og de gaver Gud har betrodd oss med.
Også det å måle sin egen åndelighet eller egen grad av overgivelse opp mot andres, er meningsløst når vi uansett løper et løp for Gud med helt ulike utgangspunkt.
Andres fremgang utgjør ingen trussel mot din seier.
Og andres tap utgjør heller intet potensial for din fremgang.
«Den enes død, den andres brød,» sier ordtaket. Slik er det ikke i Guds rike.
Kilde: Troens Bevis magasinet september 2025
Hver måned kan du motta vårt misjonsmagasin gratis i posten. Gjennom trosstyrkende artikler holder bladet deg oppdatert på ferske misjonsnyheter.
