Jesus er vårt forbilde. Han var verken opptatt av sitt utsende eller om han var godt likt. Han var heller ikke bekymret for sitt liv, skriver Sten Sørensen i månedens leder.

«Uten Jesus har vi ingen ting å si. Med Jesus har vi alt å si.»

Det bør vel være opplagt at Jesus skal være sentrumet i våre liv? Men er det så enkelt når det kommer til stykke? Vi lever i en tid der mange ting krever vår oppmerksomhet: Familie, jobb, økonomi, helse, bekymringer for fremtiden. Osv. Disse tingene er med og preger troen, kanskje mer enn vi er klar over.

Livet får en annen retning når Jesus får være sentrum. Ikke fordi alle problemene forsvinner, for det gjør de ikke, men vi får et annet perspektiv. Med Jesus i sentrum, ser vi oss selv med nye øyne, vi ser omgivelsene og verden med nye øyne – med Jesu øyne. Alt blir lettere.

Jesus er vårt forbilde. Han var verken opptatt av sitt utsende eller om han var godt likt. Han var heller ikke bekymret for sitt liv. «Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de?» Matt 6, 26.

Jesus i sentrum. Hvem er han? Han er mer enn en historisk person. Han er mer enn en lærer. Han møter oss med åpne armer – de knuste med helbredende blikk. De stolte med sannhet og nåde. Han er kongen som valgte korset fremfor kronen, fordi hans rike er bygd på kjærlighet og ikke makt.

Ingen kjenner oss så godt som ham, likevel elsker han oss helt og fullt. Han reiser oss opp når vi ikke klarer å stå. Han er det vakreste som finnes!

Han ønsker ikke bare å være en del av livet vårt. HAN ØNSKER Å VÆRE LIVET VÅRT! Jeg har lyst til å bli enda mer preget av Jesus.

Noen ganger tenker jeg når jeg møter mennesker: «Han er preget av stress.» «Hun er preget av bekymring.» Det kan merkes utenpå.

Jeg har også tenke noen ganger: «Han er preget av Jesus.» Det ses utenpå og oppleves i samtalen.

Troen vår starter på det personlige plan, for det gjelder jo først og fremst ditt og mitt forhold til Jesus. Det forholdet vil prege våre omgivelser. Troen er personlig. Ingen kan på dine vegne være en disippel. Du må være det selv. Troen handler ikke først og fremst om bud og regler, men om et personlig forhold til Jesus. Det er det viktigste.

Velsignet dag!