Daniel Kleivhaug (23) har hatt en oppvekst preget av utfordringer og motgang, men hans historie er også en fortelling om håp, tro og forvandling. Under et besøk til det nye omsorgs senteret i Uganda for barn med funksjonsnedsettelser, fikk han bekreftet kallet sitt. År med mobbing og tøffe opplevelser kan han nå bruke til å hjelpe andre unge.

Daniel Kleivhaug (23) vokste opp i en familie hvor troen ikke alltid sto i sentrum.
-Moren min var aktiv i kirken da hun var liten, men det var ikke noe som ble formidlet til meg og broren min, forteller han.

Familien flyttet mye, og Daniel slet med å finne sin plass.
-Det var vanskelig å få venner, spesielt fordi jeg brukte briller og snakket annerledes, forklarer han.

Tap og sorg
Barndommen hans var også preget av tap. Familien kom opprinnelig fra Mosjøen, og hadde etter hvert bosatt seg i Harstad. Men da bestemoren fikk kreft, flyttet familien tilbake til Mosjøen.
-Bestemoren min, som jeg var veldig nær, døde da jeg var liten. Det var et stort tap for meg, forteller han. Deretter døde tanten som han også var veldig glad i.

Daniel opplevde også at faren, som opprinnelig kom fra Amerika, plutselig forlot familien mens de bodde i Mosjøen. Det satte dype spor.

Mobbing og ensomhet
Skoleårene var heller ikke enkle for Daniel.
-Jeg ble mye mobbet på skolen. Det var mange dager hvor jeg bare ventet på at mamma skulle på jobb, så jeg kunne gå hjem uten å bli oppdaget, forteller han.
Mobbingen førte til sosial angst og en følelse av isolasjon.

-Jeg kunne sitte en hel skoledag uten å si et ord, legger han til.

Daniel under et besøk til Ugandamed Troens Bevis i 2024.

Fotball som redning
Midt i alt dette fant Daniel en kilde til glede. Fotball.
-Fotballen var min redning. Det var der jeg kunne være meg selv og finne glede, uansett om det var en og eller dårlig dag, sier han.

Han ble kaptein på laget og fant en ny selvtillit på banen.
-På fotballbanen kunne jeg rope og styre laget. Jeg spilte faktisk på flere lag 7 dager i uken. Det var en helt annen verden for meg, forteller han.

Men etter hvert endret miljøet seg på hovedlaget som han spilte på, og han begynte å miste inspirasjonen.
-Det ble mye intern konkurranse og lite samhold. Det handlet ikke lenger om å ha det gøy, bare om hvem som klarte å bli best. Det ødela gnisten for meg,” sier han. Da var han 18 år.

En ny retning
Da Daniel sluttet med fotballen og søkte tilbake til sin gamle vennekrets, oppdaget han at de hadde begynt å drikke og å ruse seg.
-Jeg begynte med alkohol, og det utviklet seg til andre rusmidler som marihuana og kokain, forteller han.

Dette førte til en nedadgående spiral.
-Jeg prøvde å finne glede, men det gjorde bare alt verre, sier han.

Han bommet også på valg av linje på videregående, og droppet ut av første året.
-Jeg ble veldig deprimert etter hvert, og kombinert med alkohol og rusmidler gjorde det at jeg slet med selvmordstanker og jeg forsøkte å ta livet mitt flere ganger. Men i ettertid tenker jeg at jeg som barn fikk veldig mye forbønn fra bestemor, og at de bønnene har fulgt meg gjennom livet.

Daniel Leithaug klapper en løvunge i en dyrepark som ligger i nærheten av det nye omsorgssenteret som Troens Bevis bygger for barn med funksjonsnedsettelser i Uganda.

Møtet med troen
Omsider begynte han på helse og oppvekst linjen på videregående. Det førte til at han fortsatte med studier i spesial pedagogisk undervisning.
-I dag kan jeg se at Gud har ledet meg og at det var den veien jeg skulle gå. Jeg hadde egentlig ikke lyst til å jobbe med unge med funksjonsnedsettelser og de som ikke kunne hjelpe seg selv, på grunn av arrene i mitt eget liv. Men jeg fant jeg ut at jeg var god til å vise omsorg. Og det åpnet opp veien videre for meg. Det satte mine egne opplevelser i et helt nytt perspektiv. Nå kunne jeg bruke det vonde jeg hadde opplevd, til noe godt.

Men den største overraskelsen hans var at han en dag endte opp på Kristiansand Bibelskole.
Det hele startet med at han møtte en kristen familie gjennom to venninner.
-De tok meg inn i familien sin og viste meg en kjærlighet og omsorg jeg aldri hadde opplevd før, forteller han.

Ei av venninnene, som hadde begynt på Kristiansand bibelskole, oppfordret ham til å søke.
-Hun sa stadig at dette var noe for meg, men jeg trodde ikke på det, forklarer han.

Til tross for sin skepsis, bestemte Daniel seg til slutt for å søke, mest for å få venninnen til å slutte å mase.
-Jeg søkte uten noen intensjon om å faktisk starte på skolen, innrømmer han.

Da rektoren på Kristiansand Bibelskole tok ringerunden til de nye søkerne, innrømte Daniel at han egentlig ikke hadde en tro eller kalte seg en kristen. Men rektoren var positiv og oppmuntret han til å be for å få visshet i hva han skulle gjøre.

Daniel Leithaug oppdaget at hans ferdigheter var en god match for å ta vare på barn med spesielle behov da han var i Uganda sammen med Troens Bevis.

Uventet retning
Sommeren gikk, og Daniel fortsatte å feste.
En dag, mens han var på besøk hos en kompis i Harstad, fikk Daniel en klar følelse av at han skulle gå på bibelskolen. Denne opplevelsen var så sterk at han ikke kunne ignorere den.
Med bare to uker igjen til skolestart, måtte Daniel handle raskt. Reise, flybilletter, studielån og et sted å bo.

-Alt falt på plass veldig kjapt på en utrolig måte, forteller han.

En av de avgjørende øyeblikkene var da han ba en enkel bønn, og dagen etter fikk beskjed om at det var en ledig plass i et bo kollektiv til noen han kjente.
Daniel bestemte seg dermed for å starte på bibelskolen med en åpen holdning.

-Jeg tenkte at jeg enten kunne kaste bort året på ingenting eller prøve å finne noe nytt, så derfor ble det bibelskolen, forklarer han.

Gradvis begynte han å tro på det han leste i Bibelen og undervisningen han fikk, og han opplevde en indre forvandling.
-Jeg begynte å be og søke Gud, og det forandret alt. Jeg har fått min egen tro gjennom året som er godt, og som jeg har kunnet ta eierskap over, forteller han.

Kilde: Troens Bevis bladet for april 2025

Få et gratis abonnement på bladet her