Slik jeg ser det: HJERTESUKK
“Senk skuldrene, pust med magen, ro ned gemyttene, varm opp hjertet og kjøl ned hodet”, skriver Frank Erlandsen i Slik jeg ser det.
av Frank Erlandsen
Jeg begynner å bli lei kristnes diskusjoner om Trump både i mainstream media og sosiale media. Diskusjonene betjener seg slik jeg ser det for mye av overfladiske og forenklede stereotyper. Vilje eller evne til å forstå meningsmotstandere virker være fraværende på alle kanter i debattene.
Sterke bombastiske påstander ofte ispedd sjikanerende beskrivelser av hverandre tjener ingen konstruktiv bygging av fredelig sameksistens. Tvert om fører dette til splid og polarisering. Kverulanter splitter. Fredsstiftere samler.
Jeg leste en kristen leder i diskusjon om Trump beskrive Zelensky «som en drittunge». I mine øyne både hårreisende og uverdige ord om en folkevalgt president i en nasjon, som er angrepet av en mektig nabo og står i en tøff forsvarskrig.
Jeg tenker senk skuldrene, pust med magen, ro ned gemyttene, varm opp hjertet og kjøl ned hodet.
Som kirke skal vi vite hvilken tid vi lever i, men hverken pro eller anti Trump gir et fullt bilde av tiden, og vår trygghet, tillit og framtidstro er uansett i og gjennom et mye høyere navn enn hans.
Kirkens oppstart skjedde i en tøff tid. Romerriket med skiftende despotiske keisere var rådende, men brevene, som både Peter og Paulus skrev, er kristosentrisk og ikke politisk. Under sterk forfølgelse oppfordret de til etterfølgelse av og fokus på Jesus Kristus under alle omstendigheter. Med fasit i hånden, kirken med Peter og Paulus og andre martyrer vant fram. Jesus sier: «Mitt rike er ikke av denne verden». Han sier om oss som tror at vi er i, men ikke av verden. Han ber oss be «Komme ditt rike!»
Vi kan med stor fordel lære å se mer helhet, tenke nyansert og bedre forstå årsak og virkning. Alle saker og personer har både pluss og minus. Siden jeg er lei diskusjoner om Trump, er ikke dette invitasjon til diskusjon, men kun informasjon om et hjertesukk fra min side.
Mitt ønske er at kristne løfter blikket høyere enn til presidenter, opp til kongenes Konge og hører at han også sier «Løft blikket og se på markene! De står alt hvite mot høst» Det er tid for å koble mennesker med Jesus, ikke vinne dem for politiske navn. Vi skal «be for konger og alle i ledende stillinger» men ikke dyrke dem ei heller forakte dem.
Som Jesu kirke har vi en jobb å gjøre som faktisk er viktigere enn politikkens sfære. Vi har et edelt og høyverdig tids- og evighetsoppdrag om forsoning. Jeg elsker svaret til evangelist Billy Graham da flere maste på ham om å stille som presidentkandidat: «Why should I take a step down?»
Jeg tenker kirken og med det alle vi kristne bør fokusere på vår hovedperson Jesus Kristus. Andre navn kan meget vel virke som distraksjon fra vår hensikt og vårt oppdrag. Hensikten er å bygge vennskap oppover med Gud, innover med oss selv og utover med vår neste. Oppdraget er å skape og jobbe for forsoning – også dette oppover, innover og utover.
Det er forøvrig ikke noe nytt under solen. Allerede på Paulus’ tid advarer han i Guds ord mot å være tilhengere av mennesker: «Jeg formaner dere, søsken, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere må være enige. La det ikke være splittelse blant dere, men stå sammen i syn og tanke. For noen av Kloes folk har fortalt meg, søsken, at det er stridigheter blant dere. Jeg sikter til dette at noen av dere sier: «Jeg holder meg til Paulus», mens andre sier «til Apollos», «til Kefas» eller «til Kristus». Er da Kristus blitt delt?»
Persondyrking av mennesker fører til splidens ufred, men tilbedelse av Jesus Kristus – Fredsfyrsten – samler oss i enhetens fred.
«Salige er de som skaper fred,
for de skal kalles Guds barn.»
Kilde: Slik jeg ser det, Troens Bevis bladet for april 2025
