Når en mamma ikke kjenner sin sønn
Dunh gikk bort til sin mamma og viste frem bildet som han alltid hadde båret på. Hun kjente ham ikke igjen.
Dette ble begynnelsen på et nytt liv for den unge gutten.
I Laos: Glenn Tønnessen, Troens Bevis
Maichan (44) har sett mange mennesker komme til tro. Før han ble feltleder for Troens Bevis i det kommunist-sosialistiske og buddhistiske Laos, ledet han en kirke fra 17 til 350 medlemmer før han overlot kirken til andre.
-Deretter fikk jeg et kall til å plante en kirke for den neste generasjon. Vi startet 15 personer, nå er vi 100. Og før jeg dør måtte jeg plante enda en kirke. Den fikk navnet Cornerstone (hjørnesten) ut fra Efeserne 2.20. Vi bygger på fjell, forteller firebarnsfaren Maichan.
Pastor Maichan forteller videre at mange kommer til tro ved forbønn for sykdom eller andre problemer som de måtte stri med.
– Men flere titalls ble også frelst under et offentlig julemøte sist jul. Jeg bygger nå min kirke hovedsakelig for den neste generasjonen, unge single voksne, familier og barn, fortsetter feltleder Maichan. Og så er min lidenskap å nå de unådde og minst nådde i vår nasjon ut fra Matteus 24.14; Og dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.
Men det har ikke alltid vært slike tilstander i buddhistnasjonen. Selv om Maichan alltid har vært en kristen så var der få andre Jesustroende i nasjonen i oppveksten.
-I 1975 tok kommunismen over og kristne gikk under jorda eller reiste ut av landet. I 1990 var det kun en kirke med 20 medlemmer i hovedstaden. Nå har vi 1100 kirker i spredt ut over store deler av Laos, forteller pastor Maichan som har ansvaret for 45 av Troens Bevis’ nasjonale misjonærer.
I det hele blåser det en kraftig vekkelsesvind gjennom den kraftige forfølgelsen i Laos. Et resultat av dette, og av Maichans arbeid, er den unge mannen Dunh.
-Jeg vokste opp i en buddhistisk familie, men tok faktisk en slags enkel bestemmelse om å følge Jesus allerede som 6-åring. Min far døde, og vi var veldig fattige. Som 13-åring måtte jeg dra til Thailand for å jobbe. Jeg jobbet der i fire år og ble rusavhengig.
Thailand var intet blivende sted for Dunh og han vendte snart tilbake til Laos for å treffe sin mor.
-Huset var tomt, og jeg stod med to tommer hender. Jeg hadde ikke en gang et teppe å legge over meg. Det viste seg at mamma i mellomtiden hadde giftet seg på ny og flyttet til hovedstaden.
Dunh ble i huset til sin mor, samtidig som han prøvde å skaffe seg litt jobb. Imellomtiden kom noen for å ta huset siden det ikke var betalt. Dunh måtte bruke av det lille han tjente for å beholde huset.
-Jeg savnet mamma og begynte å lete i hovedstaden. Mitt hjerte gråt. Jeg fikk noen tips gjennom familien til min stefar. Jeg klarte etter hvert å lokalisere hvor mamma var og fant ut at vi hadde gått rett forbi hverandre uten å gjenkjenne hverandre.
Dunh gikk bort til sin mor og viste henne et bilde som han alltid hadde båret på. Hun kjente ham ikke igjen, forteller Dunh meg lavmælt.
-Kjenner du dette bildet, spør jeg mamma? «Nei, har du stjålet det», svarer hun? Etter en tenkepause går det opp for henne, og hun spør: «Er du min sønn Dunh»? Vi gråt sammen av glede.
Dunh fikk være sammen med sin mamma i tre dager før han flyttet videre til sin kristne søster.
-Jeg var nå rundt 18 år, kjente på en stor ensomhet, og flyttet tilbake til Thailand for å lete etter en jobb der. Det endte opp med at jeg ble rusmisbruker. Vi sloss på gatene.
Dunh forteller videre at han giftet seg i Thailand, fikk en sønn som i dag er 14 år gammel, og ble i en periode rusfri. Men snart fant Dunh’s kone en annen mann og han vendte igjen tilbake til rusen.
-Jeg hadde ikke noe. Jeg var alene, og livet var meget komplisert. Jeg giftet meg på ny, men fortsatte og ruse meg mens jeg og min kone jobbet sammen for å produsere klær. Vi hadde på det tidspunktet 15 symaskiner og 15 ansatte.
Når covid-pandemien brøt ut ville Dunh selge alle symaskinene.
-Men før vi kom så langt ble jeg anholdt av politiet og måtte bruke de pengene vi hadde for å ordne meg lovlig opphold i Thailand. Det endte med at vi solgte symaskinene og ga opp klesbedriften, fortsetter Dunh nesten gråtkvalt.
Dunh forteller videre at han fortsatte i sin rusavhengighet og flyttet med sin nye kone tilbake til Laos.
-Jeg var lei av alt og tok en overdose. Jeg var døden nær, men følte meg oppi skyene. Noen tok min hånd og sa: «Stopp å ødelegge deg selv»! Jeg tror det var Jesus.
Dunh gråter nå og klarer nesten ikke å snakke.
-Jeg bestemte meg for å slutte med rus og oppsøkte Maichan, som jeg kjente fra tidligere. Jeg omvendte meg. Pastor Maichan ledet meg tilbake til Jesus og disippelgjorde meg. Min kone tok også imot Jesus.
Maichan forteller videre at han utfordret Dunh til å vandre sammen, tjene og leve helt for Jesus, og jobbe som fulltids evangelist.
-Min kone og jeg har endelig fått Livet. Jeg er helt forandret. Vi har sett Guds mirakler blant oss, og ekteskapet som var truet har blitt legt. Min kone har blitt helbredet og vi har fått en sønn sammen, avslutter Dunh sterkt berørt.
Dunh får nå økonomisk støtte av Troens Bevis.
-Dunh jobber som evangelist i kirken min nå, tilføyer pastor Maichan. Han har forkynt evangeliet for mange, også på gaten, og nylig ledet han tre naboer til Jesus. Vi har sett 50 kommet til tro på i underkant av ett år, avslutter pastor Dunh som er feltleder for Troens Bevis’ 45 nasjonale misjonærer som står midt i den store forfølgelsen i Laos.
Dunh har i dag en god relasjon til sin mor, som har flyttet tilbake til landsbyen der han vokste opp.
Navn er endret pga. sikkerhet
Du kan underholde din egen nasjonale misjonær. Gå inn på: www.evangelist.no
Kilde: Troens Bevis bladet for april, 2024
Bli inspirert av trosstyrkende historier og nytt fra misjonsfeltene:
Få Troens Bevis bladet gratis i postkassen