Da Stein Reinertsen var 14 år gammel, døde hans far helt uventet mens han var på joggetur. Det gjorde at troen ble enda viktigere, og det påvirket ungguttens valg. Han valgte å bli prest og senere ble han utnevnt til biskop i Agder og Telemark.

På hvilken måte kom du fram til en bevisst tro?
-Jeg vokste opp i et kristent hjem med foreldre som var aktive i menighetsliv og med røtter til kirke og bedehus på Lista på Sørlandet. Grunnlaget ble derfor lagt i hjemmet. De første årene av mitt liv gikk vi i en metodistkirke i Oslo. Min far var søndagsskolelærer. I løpet av tidlig ungdomsskolealder, ble jeg mer og mer bevisst og aktiv i flere kristne sammenhenger. Da jeg var 14 år gammel, døde min far helt uventet mens han var på joggetur. Det gjorde at troen ble enda viktigere for meg. Konfirmasjonstiden i Nordstrand menighet, skolelaget og senere Jesusvekkelsen med Guds fred, og den gryende karismatiske vekkelsen kom til å bety mye for meg og min tro. Det var en utrolig fin tid å vokse opp.

Hva betyr fellesskapet i Guds forsamling?
-For meg har fellesskapet vært veldig viktig både som menneske og for min tro. Vi trenger å høre til et sted som mennesker. Kristen tro er noe personlig, men også noe vi utøver sammen. Vi er gjennom dåpen satt inn i den verdensvide kirke og i den lokale. Derfor må vi møtes ofte. Men hele livet skal ikke leves der. For de første kristne var det helt avgjørende å komme sammen. Jeg tror at en av de store utfordringene i dag, er at mange ikke prioriterer det kristne fellesskapet, selv om de har en kristen tro. Antallet som går til gudstjeneste, går ned. Den trenden bør snu.

Hva var grunnen til at du ble prest?
-Jeg hadde ikke tenkt å bli prest. Da min far døde måtte jeg ta et valg. Skulle jeg overta ingeniørfirmaet hans, eller skulle jeg gjøre noe annet. Jeg hadde ikke så lyst til å bli ingeniør, men heller ikke å bli prest. Bildet jeg hadde av kirken var at vi ofte kranglet. Jeg hadde ikke lyst å bruke tiden på det. Mitt ønske var derfor å bli lege. Jeg begynte derfor etter videregående å jobbe som pleiemedhjelper på Lovisenberg sykehus. Det trivdes jeg veldig godt med. Mens jeg var der, kom kallet til å bli prest sterkere frem. Det valget angrer jeg ikke på. Det har vært utrolig flotte og meningsfulle år. Jeg har brukt svært lite tid på krangling, men mye tid på meningsfullt arbeid.

Biskop Stein Reinersten og Sten Sørensen ( midten) sammen med flere av de andre deltagerne på fellesgudstjensten i sommer.

Hvordan er det økumeniske samarbeidet på Sørlandet?
-Jeg opplever at det er godt. Jeg kjenner meg velkommen alle steder og setter pris på å forkynne også i menigheter utenfor Den norske kirke, blant annet på den økumeniske gudstjenesten i Sarons dal i forbindelse med sommerstevnet. Jeg har vært på visitas i alle menighetene i Agder og Telemark. På visitasene forsøker jeg alltid å få til et møte med andre kristne menigheter enn Den norske kirke. Mitt inntrykk er at de aller fleste steder samarbeider man svært godt, og man ønsker hverandre vel. Det er ingen selvfølge. Men det er svært viktig. Jesus bad oss om å være ett. Vi er heller ikke flere kristne, enn at det er viktig at vi står sammen.

Hva er den største gleden ved å være biskop?
-Den største gleden er å få lov til å være med å forkynne evangeliet og å bygge menighet. Alt som en biskop gjør, må ha som hovedmål å løfte opp det lokale arbeidet. For det er i lokalmenigheten at det viktigste skjer. Det drives mye godt arbeid lokalt, og det er mange flotte mennesker, både ansatte og frivillige. Jeg opplever menneskemøtene som det aller fineste i min tjeneste. Det er et privilegium å komme rundt og se arbeidet. Jeg har ennå ikke vært på en visitas hvor det ikke er mye å glede seg over. Samtidig som det selvfølgelig også er mange ting vi gjerne skulle sett at var annerledes.

Hva er den største utfordringen?
-En biskops to store ansvarsområder er å ta vare på læren, og å arbeide for kirkens enhet. Helt fra kirkens første tid har det vært en utfordring med teologiske debatter. Det er bare å lese Paulus sine brev i Det nye testamentet, så ser vi at det kan være krevende. Det er også utfordrende å bevare kirkens enhet i en så stor kirke som Den norske kirke hvor det er et større teologisk spenn enn i frikirkene. Den største utfordringen er likevel at det er de viktige tingene som ofte tar tiden fremfor det viktigste!

Julen nærmer seg. Hva er en god jul for deg?
-En god jul for meg består av mange ting. Det handler om å være sammen med familien. Ta vare på alle de gode tradisjonene, pynting, mat, lesing av juleevangeliet mm. En god jul må også inneholde gudstjenester, både julaften og juledag. Det er også tid for å koble av og lese en god bok eller flere og gå noen turer på Lista.

Hva er ditt ønske for kristenfolket og Troens Bevis innfor et nytt år?
-Vi lever i svært urolige tider og vi trenger et håp. Det kristne håpet er basert på at Jesus ble født, døde og stod opp og derfor lever nå. Mitt ønske er at vi fortsatt står sammen om å nå ut med det budskapet og på den måten er med på å bringe tro og håp til mennesker.

Kilde: Troens Bevis bladet for desember, 2023

Bli inspirert av trosstyrkende historier og nytt fra misjonsfeltene:
Få Troens Bevis bladet gratis i postkassen.