-Den største hemmeligheten jeg har oppdaget i livet, er dette at Jesus bor i oss. Livet vi har i Ham er bare fantastisk, sier Frode Haugstad, som var med på å bygge badeanlegget i Sarons Dal.

Frode tok imot Jesus som sin personlige frelser i 1981. Kort tid etterpå la misjonsbåten Elida til kai i Mandal. Frode fikk kontakt med mannskapet, som skulle gjøre en ombyggingsjobb om bord. Nevenyttig og snekkerkyndig som han var, tok Frode fri fra jobben, og ble med på ombyggingen av båten.

Da Elida satte seil, ble Frode like godt med til sjøs og seilte langs norskekysten, men også på tokt inn i den svenske skjærgården. Der møtte de den svenske Elida-båten, og traff den svenske evangelisten Sigvart Wallenberg. Han ble med på bryggemøtene. Det var en voldsom opplevelse.

Mange ble berørt av talene og sangen. Folk åpnet sitt hjerte for budskapet og ble frelst, forteller Frode Haugstad, som fra den dagen han tok imot Jesus, har fått erfare Den Hellige Ånds ledelse, og sett Guds kraft berøre mange mennesker i nærmiljøet på Sørlandet.

Bryggemøter med Elida
-Elida lå en dag til kai i Mandal. Da jeg kom ned til båten, var åndskampen til å ta og føle på. Folkene i båten foran oss hadde gått til politiet for å stoppe oss, men politiet gav tillatelse til å holde møter.

-5-6 mann kom plutselig opp fra havseileren foran oss iført tropehjelmer og instrumenter for å forstyrre. De stilte seg opp i baugen foran Elida. Jeg hoppet ned og gikk bort til dem. «Skal dere stå her og spille. Jeg trodde dere skulle stå på dekk, sa jeg.» De svarte meg: «Vi trodde du hørte til på dekk». Jeg svarte ikke noe på det.

-De ble bare stående stille og se på meg. Deretter gikk de om bord i havseileren med instrumentene sine. Der stappet de til alle ventilene og dørene med puter, for å slippe å høre lyden fra musikken og vitnesbyrdene våre. Men vi hadde et fantastisk bryggemøte!

-I Lillesand en gang var det ingen som kom for å høre oss. Jeg oppdaget en mann med stokk som gikk fram og tilbake på kaien. Han hadde voldsomt hår og skjegg. Jeg gikk opp på brygga mot ham og sa: «Jeg tror at du må være litt forsiktig, for hvis du blir sint, kan du slå ned hele Lillesand.»

-Etter det slapp han stokken. Han vaklet mot meg, slo armene rundt meg og sa, mens han hulkegråt: «Du er grei, du!» Mannen ble med om bord, og ble vasket og stelt natta over. Neste morgen gikk han på land.

-Havnefogden i Lillesand ville jage oss. Men vi ba, og inviterte folk på omvisning om bord på båten om kvelden. Da kom det ei flott dame for å se båten. Det viste seg at hun var kona til havnefogden og tilhørte Jehovas Vitner. Etter hennes besøk fikk vi tillatelse til å legge til kai. Som ved et Guds under var vi likevel velkommen til Lillesand, forteller Frode.

Mann fra Jehovas Vitner tok imot Jesus i Skien
-Jeg minnes også et besøk vi gjorde til Skien. Jeg opplevde Gud ledelse til å gå opp på torvet. Det stod en mann der med blader i hendene. Han var fra Jehovas Vitner. Jeg lyttet og ba, mens han fortalte. Da han ble stille, spurte jeg: «Hva er det å bli født på ny?»

«Det er ikke noe som kan skje over natta», svarte mannen. Jeg sa ingenting imot ham, men kjente meg ledet til å fortelle om min frelsesopplevelse i teltet i Mandal. Mens jeg vitnet for ham, kjente jeg Guds nærvær rundt oss. Mannen begynte å gråte. Jeg la armen på skulderen hans og han fikk et mektig møte med Jesus.

-Senere leste jeg i bladet «Hvetekornet» om 5-6 personer fra Jehovas Vitner som hadde tatt imot Jesus som frelser i Skien i den tiden vi hadde vært der. Jeg vet ikke hvorvidt dette hadde sammenheng med mannen jeg møtte på torget den dagen, minnes Frode.

I søsterens bryllup
Frode har alltid hatt et åpent forhold til den kristne tro. Men likevel, med en viss skepsis mot kristendommen i sine unge år, ga Frode tydelig beskjed til sin mor, at han ikke ville høre snakk om Jesus. Foreldrene gikk den gang trofast på møter i Filadelfia, Mandal. Frode ble motvillig med dem fra sine tidlige barneår, og fikk høre budskapet om Jesus mange ganger. I realiteten visste han etter hvert alt!

Søsteren ble frelst på Ten Center i Oslo, og skulle gifte seg. Frode ble bare «nødt til» å bli med i bryllupet, men mobiliserte det han kunne for å stå imot enhver påvirkning. Ingen skulle klare å frelse ham! Men til sin overraskelse var det ingen som «ville frelse ham». Det var mye folk og mange predikanter blant gjestene, men Frode oppdaget at de faktisk var hyggelige og vanlige mennesker. Alt forsvaret han hadde mobilisert mot kristendommen forsvant!

I bryllupet fortalte Leiv O. Holstad fra sitt liv, og hvordan Jesus løste ham fra rusmisbruket. Arne Bakken og Ole Bjørn Urne var også der, sammen med Ronald Gundersen. Alle fortalte om sin tøffe bakgrunn, og om det nye livet de hadde fått i Jesus Kristus. Wenche og Torbjørn var i bryllupet og gledet gjestene med sine fine, evangeliske sanger.

-Etter å ha hørt de mektige vitnesbyrdene og flotte sangene, var jeg helt ferdig, innrømmer Frode.

Teltmøter i Mandal
-Ronald Gundersen kom så til Mandal for å holde teltmøter. Jeg hadde egentlig ikke lyst til å gå, men kjente meg trukket til møtene. Jeg ventet til siste møte og kjørte ut til teltet, men våget først ikke å gå inn. Jeg stod utenfor og hørte de sang: «På kne i stille bønn til Gud!». Jeg kjempet mitt livs kamp, medgir Frode.

-Da jeg gikk inn, så jeg at min bror satt der. Jeg satte meg stille ned helt bakerst i teltet. Plutselig utbryter Ronald: «Det sitter en mann her som kommer til å gi sitt liv til Jesus i kveld». Sanggruppa sang: «Gå ikke ufrelst hjem». Da klarte jeg ikke å stå imot lenger, men da reiste jeg meg opp og gikk rett i armene til min mor og far.

-Da jeg gikk ut av teltet, kjentes det som om djevelen var etter meg. Men gleden jeg så i min mors ansikt, holdt meg fast til Jesus. Der og da fikk jeg et nytt liv! På søndagen gikk jeg på møte i Filadelfia, og fortalte: «Det som dere sang om, har skjedd med meg!»

-Den etterfølgende mandagen skulle jeg skifte en dørlås på Remegården på Vigeland. Jeg fortalte en kristen mann der at jeg hadde tatt imot Jesus. Mannen svarte overraskende: «Sett deg ned, sett deg ned. Du har ingenting å fare med, du!» Jeg gikk rett i kjelleren! Helt fortvilet måtte jeg ta meg en tur utenfor bygget!

-Plutselig kom en mann i bilen sin og stoppet ved siden av meg. Han rullet ned vinduet og sa: «Det du sa på Filadelfia i går var veldig bra! Fortsett med dette!». Han fortalte senere at han hadde kommet kjørende på vei mot Stavanger, da en stemme sa til ham: «Du må kjøre inn bak det store bygget der».

-Da jeg så deg forstod jeg at du trengte en oppmuntring, sa han. Mannen var opprinnelig sveitser, men bodde i nærheten her. Dette lærte meg at du kan snakke med Jesus, som bor i vårt hjerte, sier Frode.

Frode Haugstad drev i mange år utenfor sitt hjem i Mandal en spennende «mini dyrepark», og en miniatyrby med biler, lokomotiv og gravemaskiner. Han hadde blant annet kjempekaniner og apekatter, mini lekeland og mye annet, til glede for både store og små.

Ledet av Jesus i hverdagen
Frode har mange ganger erfart Den Hellige Ånds konkrete ledelse i hverdagssituasjoner. Noen ganger har han blitt vekket på nettene og sendt ut i ulike oppdrag. I førstningen etter at han tok imot Jesus, måtte han flere ganger be folk om tilgivelse for ting han hadde sagt eller gjort, samt tilbakebetale penger han skyldte.

-En dag kjørte jeg forbi en butikk. Jesus sa: «Du må gå inn i den butikken!». Jeg hadde egentlig ikke noe ærend, men kjøpte likevel 1 liter melk. Da jeg snudde meg, så jeg ei jente stå der i lokalet. «Henne må du ta med deg», tenkte jeg. Jeg gikk bort til henne og spurte: «Skal du være med meg»? Hun svarte: «Ja, jeg skal være med deg.»

-Jenta fortalte at hun hadde haiket fra Sandnessjøen og skulle til Egersund. Hun stod nå inne i butikken og hadde det veldig vondt. «Jeg ba om at noen kristne skulle komme og hente meg», fortalte hun. Hun satte seg i bilen og ble med hjem til oss og fikk mat.

-En måned senere fikk vi brev fra Israel. Jenta hadde reist på kibbutz og sendte brev for å takke oss for hjelpen, som hadde betydd veldig mye for henne. Jeg skulle gjerne ha visst hvordan det senere gikk med henne, undres Frode.

Fra miniatyr lekebyen Frode bygde utenfor sitt hjem i Mandal.

På sommerstevner i Sarons Dal
Veien fra Mandal til Kvinesdal er ikke særlig lang. Frode deltok på første sommerstevne, som ble holdt på Liknes i Kvinesdal i 1964. Han var ikke kristen den gang, men overnattet i telt.
-Jeg kom tilbake i 1982 og deltok på mitt første stevne som kristen. Jeg ble veileder under kveldsmøtene, og utviklet etter hvert en nær relasjon til flere, særlig Sigurd Sørhus. Jeg var blant annet med og døpte folk i elva som renner forbi stevnehallen, minnes Frode.

-Under et møte der Aril Edvardsen prekte, gikk en mann fram og tilbake i sterk rus. Han var narkoman. Jeg kjente meg ledet til å ta kontakt med ham, og inviterte ham med inn i Kirken i Dalen. Jeg satte meg ved siden av ham. Han fortalte at han var fra Bergen og kunne nok aldri bli frelst.

-Jeg fikk en enorm nød for ham og begynte selv å gråte. Jeg la armen om halsen på ham. Plutselig reiste mannen seg rett opp! Tre jenter stod i døra og betraktet det hele. De ropte på kav bergensdialekt: «No har vi fått bønnesvar!» Morgenen etter kom han i dress med bibel under armen da Åge Åleskjær skulle tale.

-En dag utenfor hallen lå det en mann på bakken. Han kunne ikke gå, og drakk rødsprit, som han skyldte ned med melk. Jeg syntes synd på ham. Mens jeg stod der i køen blant folk, kjente jeg noe ta fatt i beinet mitt. Da jeg så ned, lå mannen der og holdt meg i beinet.

Han ropte opp til meg:
«Du må be for meg!» Jeg våget ikke å be der og da, men bøyde meg ned og sa: «Jeg skal huske på deg!» Men da ropte han igjen: «Du må be nå!» Jeg ba, men tenkte at jeg måtte finne noen andre som kunne be bedre enn meg.

-Mannen slapp deretter taket, og jeg gikk ned til hallen for å finne noen som kunne be for ham. Jeg fant ingen! Da jeg kom tilbake, satt han ved kiosken og ropte på meg. Da var han fullstendig løst på mirakuløst vis, og hadde fått av seg dødninghodet og kjettingen han hadde rundt halsen.

-Noen venner fortalte at de hadde hatt ham med fra Haugesund. Han bodde i ei hule overfor hallen under stevnet. Jeg har møtt denne mannen på sommerstevnet flere ganger senere, fullstendig fri, forteller Frode. Dette var et mektig Guds under!

Aril talte i Listahallen
-Aril Edvardsen skulle en gang preke i Listahallen og vi kjørte dit. På veien sa jeg til en kamerat i bilen: «Jeg føler at Aril vet noe om oss!» Vi samtalte om det å bli forherdet. Da Aril begynte sin preken den kvelden sa han: «I kveld skal jeg snakke om is; om faren ved forherdelse!»

-Jeg opplevde at Gud allerede tidligere på dagen, hadde forberedt meg på at jeg denne kvelden skulle gå fram til plattformen. Jeg protesterte, fordi jeg jo allerede var frelst. Hallen var full av mennesker. Mot slutten av talen ga Aril en innbydelse til de som ville bli frelst. Men ingen gikk fram.

-Så sier Aril plutselig «Det sitter en mann her som holder dette. Hvem er du? Aril gjentok dette tre ganger» Jeg satt og ristet, og visste det var meg. Men jeg våget ikke å gå fram. «Hvem er du?», spurte Aril igjen. Jeg ristet fortsatt og tok tak i benken. Hele benken ristet.

-Til sist reiste jeg meg og gikk fram. Det utløste en strøm av mennesker etter meg fram til plattformen. Men jeg snudde meg raskt og gikk rett til bilen. Jeg var redd folk ville si at den frelsesopplevelse jeg hadde opplevd tidligere, ikke hadde holdt, og at jeg måtte bli frelst på nytt. Derfor våget jeg ikke å gå til Mandal dagen etter, minnes Frode.

Frode Haugstad var med på å bygge badeanlegget i Sarons Dal i 1989. Det har vært til stor glede for barn- og voksne under Sommerstevnene, i tillegg til lokalbefolkningen.

Bygde badeanlegget i Sarons Dal
-Jeg ble først spurt om å være med på å lage basseng til ungene i Sarons Dal. Kr. 70 000 var satt av til formålet. Jeg tok med min arbeidskamerat, Per Kolås, for å se på forholdene. Vi så at mye kunne gjøres, men at det først ville bli en del gravearbeid.

-Jeg gikk hjem og tegnet en skisse av hele området. Den ble godkjent i styret i Troens Bevis. Per Tore Helland kom med sin lastebil og vi leide en stor gravemaskin fra en lokal entreprenør. Hele myra der badeanlegget nå ligger ble gravd ut. Vi lagde begge svømmebassengene og rutsjebanen ved siden. Senere gravde vi opp og la ned ny kloakk og strømkabel på området.

Sarons Dal ferie og fritidssenter ble offisielt åpnet 21. mai 1989 med mange folk til stede. Kvinesdals ordfører Arnold Omland klippet snoren. Jubelen var stor da Aril Edvardsen sang country-sanger sammen med velkjente Bjøro Håland.

Jesus i oss
-Den største hemmeligheten som jeg har oppdaget, er dette at Jesus bor i oss. Livet vi har i Ham er bare fantastisk! Kraften i Hans kors! Det å se at synden i mennesker endog kan bli brutt uten bruk av ord. Dette kan skje når vi ber i ånden, og Han leder oss konkret i det enkelte tilfellet!

-Jeg har for eksempel vært på pub i Mandal og bestilt kaffe. Vakten ba meg å gå ut. Du må være snill og gå, sa han. Det blir alltid reaksjoner. Folk merker at du bærer noe med deg som ikke kan forklares med ord. Vi bringer Guds atmosfære med oss. Men du må leve i bønn og søke Jesu nærhet, leve i dette hele tiden, sier Frode Haugstad, som i mange år drev «mini dyrepark» og mye annet, i sin hage utenfor hjemmet like vest for Mandal.

Han kan berette om mang en hverdagsepisode der Gud har ledet Ham inn i situasjoner, og til mennesker, som har erfart Guds omsorg og kraft. Noen ganger ringer folk som er i syndenød. Da er det viktig å kjenne veien til Livets kilde, og kunne lede dem i frelsesbønnen.

Frode giftet seg i 1967 med Aud Torgunn. De har stått sammen i tjenesten for Jesus og evangeliet i alle årene etter.

Kilde: Troens Bevis bladet for februar, 2022.

Bli inspirert av trosstyrkende historier og nytt fra misjonsfeltene:
Få Troens Bevis bladet gratis i postkassen.

Du kan støtte misjonsarbeidet ut ifra Sarons Dal med en gave:
Bærekraft – En bære kraftig måte å støtte på