fbpx

Indonesia: Dødsdommen som gav nytt liv

Billy Lantangs dager var talte da han fikk leukemi. Les hans gripende historie om en ørkenvandring som forandret hele familien hans. –Det var det verste og beste som har skjedd med oss.

Når jeg ringer Billy Lantang i Jakarta, er han glad og opplagt på telefonen. Han forteller at han og kona akkurat fikk korona vaksine nummer to som en del av Jakartas offentlige vaksine program. De fikk den kinesiske varianten Sinovac.

Fikk dere noen bivirkninger?
-Jeg ble faktisk veldig sulten i to dager, ler han, og litt trøtt, men så gikk det over. Min kone fikk litt verk i kroppen, men det gav seg også raskt. Vaksinen gjør tjenesten vår mye enklere.

Billy er feltleder og har hovedansvaret for Troens Bevis sine 32 indonesisk evangelister. Hans kone Gaby driver oppfølgingskontoret for Introkurset «Det Nye Liv», også kjent som New Life School. Siden 2011 har Introkurset hatt titusener av elever i Indonesia. De bruker kurset hovedsakelig til oppfølging av helt nye troende, så tallet taler for seg selv.

 Uforberedt
Det var i 2018 at Billy Lantang fikk en overraskelse han ikke hadde sett komme. Etter en travel helg utenbys, skulle Billy og hans kone Gaby pynte juletreet mandag kveld den 10. desember i deres hjem i Jakarta.

Det er blitt en dato de aldri kommer til å glemme. Billy følte seg usedvanlig slapp, og klarte ikke å løfte juletreet på plass slik han pleide. Han ga opp og gikk og la seg. I elleve tiden på kvelden våknet han. Da stod han opp for å ta kveldsstellet på badet. Der besvimte han, og ble hentet av en ambulanse.

-Den natten tok de masse blodprøver på sykehuset. Dagen etterpå kom legen og fortalte at de røde blodcellene var på nivå 5, men skulle egentlig vært på nivå 15. Jeg fikk flere undersøkelser, deriblant endoskopi, men de fant ingen ting som var unormalt, minnes han.

Neste steg var en ryggmargsprøve. Fordi legen skulle ha juleferie, sa han at de kunne fortsette undersøkelsene i begynnelsen av januar. Men Gaby ville ikke vente, og insisterte på at de skulle dra til Singapore, som er kjent for å ha den beste medisinske behandlingen i Asia.

Billy Lantang starter cellegiftbehandlingen på sykehuset i Singapore.

 

Diagnosen
I Singapore ble Billy kjapt diagnotisert med akutt myelogen leukemi, eller AML, den mest aggressive typen av blodkreft.

-Vi var helt overrumplet. Jeg spurte legen om hvordan det kunne skje med meg? Jeg spiste sunt, trente fem dager i uken og levde fornuftig på alle måter. Da begynte legen å spørre meg om hva som kunne ha kommet inn i blodet mitt. Om jeg røkte? Nei. Om jeg jobbet på fabrikk? Nei. Jobbet jeg i nærheten av en fabrikk? Nei. Så spurte han om jeg hadde hatt problemer med kroppen min de siste årene. Da kom jeg på at de siste to årene hadde jeg reagert med en irriterende kløe på deodoranten min. Fordi jeg trente og svettet, åpnet porene seg i huden slik at kjemikaliene gikk rett inn i blodet.

Legen forklarte at dersom kroppen reagerer med kløe, selv om det bare er på grunn av såpe, må en straks stoppe bruken av det produktet da det er tegn på at kroppen har gått i forsvar. Legen mente at det var sannsynlig at deodoranten var årsaken til kreften. Han var også klar på at Billy måtte starte med cellegiftkur med en gang.

– Jeg spurte hvor mye det ville koste å få behandlingen i Singapore. Jeg visste at jeg ikke hadde noen forsikring som kunne dekke utgiftene. Jeg fikk til svar at den første måneden ville koste 30 000 dollar (270 000 kr). Da vi kjørte til flyplassen ba jeg en enkel bønn med min Gaby. Jeg sa “Papa Gud, du hørte hva legen sa. Jeg trenger å komme tilbake innen syv dager for å starte behandlingen, for jeg har ikke lenge igjen å leve. Hvis du vil at jeg skal ha behandlingen i Singapore, må du sørge for pengene.”

Hjelp ovenfra
Innen tre dager var det kommet inn 30 000 dollar på kontoen til Billy fra tre forskjellige givere.

-Vi hadde ikke fortalt noe til hverken familie eller venner. Da sa jeg at dette må være Gud, og vi dro tilbake til Singapore. Slik startet det jeg nå kaller vår ørkenreise. Da legen kom inn på rommet mitt rett før cellegiftkuren skulle begynne, sa hun:

“Billy, du har tre måneder igjen å leve. Maks 6. Fordi kreften din er så aggressiv, må vi sette cellegiften gjennom en blodåre i brystet ditt, og ikke i armen, slik vi pleier. Vi kommer til å injisere deg med 500 ml cellegift hver dag i 7 dager. Dersom en dråpe blir sølt på fingeren til en sykepleier, vil det gi henne et brannsår. Derfor må du tenke deg hva 500 ml cellegift per dag i en uke, altså 3,5 liter, vil gjøre i kroppen din. Du vil komme på intensivavdelingen for livreddende behandling, og i koma, og du kan dø. Du kommer til å ha intense smerter. Jeg er lei meg for å måtte fortelle deg dette. Derfor må du undertegne et brev som sier at din kone ikke vil saksøke sykehuset om du dør.”

-Men innen legen var kommet ut av døra etter å ha forklart meg dette, hadde jeg fått Ordspråkene 4:20-23 i mitt indre, der det står:

«Min sønn, lytt når jeg taler, vend øret til mine ord!
Slipp dem aldri av syne, bevar dem dypt i ditt hjerte!
De er liv for den som finner dem, og gir hele kroppen helse.
Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.»

-Derfor sa jeg til min kone at det legen sier representerer virkeligheten, men det Gud sier er sannheten. Virkeligheten må bøye seg for sannheten.

Billy fikk i utgangspunktet 3 måneder å leve, maks 6, etter leukemi diagnosen.

 

Dødsskyggens dal
Det førte til at Billy og Gaby fylte dagene på rommet på sykehuset med å lytte til prekener, lese i Bibelen og spille lovsangsmusikk.

-Som følge av dette, klarte vi å holde humøret oppe og le litt hver dag. Vi fikk også mye besøk av folk som kom for å be for meg. Freden som overgår all forstand var virkelig i sykehusrommet. Men det var likevel som å være i dødsskyggens dal.

-Jeg lå i 8. etasje på sykehuset. Det var etasjen for cellegiftbehandling. Jeg kunne høre folk som ropte og skrek i smerte. Folk som ville ta livet sitt ved å hoppe ut gjennom vinduet fordi de hadde det så vondt. Jeg hørte familier som gråt høyt av fortvilelse fordi de ikke orket mer.

Men jeg fikk virkelig oppleve at Guds ord er en lampe. Det er ikke en spotlight som bare lyser opp slutten av tunnelen. Det var lys for meg, hver eneste dag, gjennom denne mørke perioden. Det var den vanskeligste, men også den beste måneden av mitt liv.

Etter syv dager med cellegift behandling begynte Billy å nyse blod. To ganger mistet sykepleierne kontakt med han og alle kroppssignalene forsvant.
-Men begge gangene våknet jeg opp etter ca. 6 minutter og spurte etter mat og noe å drikke. Så jeg kom aldri på intensivavdelingen.

“Du er ren”
I begynnelsen av februar tok legene en ny ryggmargsprøve. Så kom 10 leger, inkludert en amerikaner, for å prate med Billy.

-Overlegen så på meg, og sa, “Billy vi har tatt mangfoldige prøver over og over igjen. Men vi kan ikke finne noe tegn til kreftceller i blodet ditt”. Jeg ble veldig overrasket og spurte om jeg kanskje hadde 5 prosent kreft, eller 4 prosent kreft igjen? Jeg vil aldri glemme hva han sa. “Billy, du er ren.”

Billy måtte gjennom enda tre cellegiftkurer for å være på den sikre siden. Etter en siste ryggmargsprøve i juni 2019, fikk han den endelige beskjeden om at han kunne reise hjem. Blodet var helt rent for kreftceller.

-Jeg har ikke tatt noe mer medisin, jeg har tatt blodprøver hver måned frem til nå (april 2021 red.). Jeg trener og jeg har fått helsen min helt tilbake, understreker Billy.

Verd smerten
-Guds nærvær gjennom hele vår ørkenvandring har totalt forandret oss. Det var verd smerten. Det har forandret min kone og meg og våre to barn. Da vi skulle reise hjem, sjekket Gaby med sykehuskontoret hva den endelige regningen kom på. De 30 000 som vi hadde fått, dekket kun én måned. I tillegg var det nå en regning på 100 000 dollar. Men Gaby fikk beskjed om at hele regningen var betalt av folk som var kommet innom meg på besøk. Det var til og med ekstra penger på kontoen, for det kom inn for mye. Da vi kom tilbake til Indonesia bestemte jeg meg for å bruke de ekstra midlene til å så inn i andre liv som trengte hjelp til å betale sine sykehusregninger.

Billy forteller at det første de gjorde etter at han ble skrevet ut fra sykehuset var å ta et nytt familiebilde.

 

Har du noen tanker rundt hvorfor Gud ikke helbredet deg med en gang, når du likevel skulle bli frisk?
-For oss handler det om reisen vi var på. Vi er ikke de samme lenger. Barna er sterkere. De har fått et pågangsmot de ikke hadde før. Spesielt sønnen vår som var veldig sjenert. Han gikk da siste året på ungdomsskolen. Nå er han den som tør å ta ordet for å si sin mening. Han deler Guds ord i ungdomsgruppen. Han har fått en ny egenverdi.

Datteren vår, som under behandlingen gikk siste år på videregående i Singapore, kom på besøk til meg hver helg, der hun satt fra fredag til søndag og leste til avgangseksamen. Fordi hun kom i helgene, ble hun skjermet for dramatikken rund cellegiftbehandlingen, som fant sted på ukedagene. Hun fikk topp karakterer, og en telefon fra rektoren på et kristent universitet hun hadde søkt på i USA. Rektoren sa at på grunn av hennes fremragende karakterer, ville de gi henne et skolestipend som dekket 75 prosent av utdannelsen hennes.

For oss var det et nytt økonomisk mirakel. Hun er blitt 21 år og holder på med studiene sine nå. Da vi i ettertid fortalte henne hva som egentlig skjedde på sykehuset, begynte hun å gråte, for hun hadde ikke skjønt hvor alvorlig det var.

-Når Herren tar deg på en ørkenvandring, blir du kjent med Han som aldri før. Det var det verste, og det beste, som har skjedd i mitt liv!

I løpet av det siste korona-året er det 8 485 nye elever som tok Introkurset Det Nye Liv i Indonesia.

 

“Korona-menigheten” som den første
I dag er Billy Lantang friskmeldt. Han er tilbake i tjenesten i Indonesia, der han og hans kone overser 32 innfødte evangelister og oppfølgingskontoret for det indonesiske Introkurset New Life School.

 Hva har skjedd den siste tiden i Indonesia?
-Jeg tenker at det er som om vi vender tilbake til den første menigheten som vi leser om i Apostlenes Gjerninger. Folk traff hverandre i husmenigheter og små felleskap. Nå som vi kun treffes over internett, ser jeg at folk har begynt å bry seg mer om sine lokale områder, og de har mere empati for sine naboer.

Folk ber mer, og vi ser at de tar nattverd sammen med familiene sine. Det er nattverdsutstyr som vi nå selger mest av i den kristne bokhandelen vår. Jeg tror vi berører flere mennesker nå. I fjor fikk jeg be med to hardt rammede kovid pasienter på et sykehus.

De hadde hørt vitnesbyrdet mitt på YouTube. De ba familiene sine om å kontakte meg.

Jeg sa at jeg kan ikke gi dere Jesus bare så Han skal helbrede dere, Han er ikke en slik gud. Du trenger å tro på han. Det ville de, og jeg fikk be for dem. Begge ble friske innen en uke. Nå får de et daglig ord fra meg, de har ofte spørsmål, og vi holder kontakten.

Vi ser også at mange av dem som er hemmelige troende fra muslimsk bakgrunn, og ikke kan være med oss på vanlige møter i menigheten, nå deltar på møtene over internett.

Jeg har også en zoom husgruppe med 9 personer som nylig ble frelst, og vi møtes en gang i uken.

Ellers opplever vi fremdeles terror handlinger i landet vårt, men det vi ser er at det faktisk leder muslimer til Jesus. Når de hører at det viktigste i det kristne livet er kjærligheten, er det flere som blir hemmelige Jesus troende.

Ungdommer sender SMS for å skrive seg på bibelkurset Det Nye Liv (Introkurset) under en av Troens Bevis sine musikkfestivaler i Indonesia.

 

Kilde: Troens  Bevis bladet for mai 2021.

Les trosinspirerende historier og siste nytt fra misjonsfeltene.
Få Troens Bevis bladet gratis i postkassen hver måned.

Støtt misjon med en gave i dag



Få siste nytt fra misjonsfeltet direkte i innboksen din.

Meld deg på vår månedlige nyhetsmail!

Se siste nyheter