Michel Rivas er pastor og en av hovedlærerne på bibelskolen Filadelfia i Kristiansand. Selv fikk han sitt eget kall på bibelskolen i Sarons Dal. Nå hjelper han ungdom med å finne sin sanne identitet.

-Jeg vokste opp i Bærum med en spansk far og norsk mor. Bortsett fra å gå litt i kirken med min mor, hadde jeg ikke noe personlig tro, sier han.

Etter militæret flyttet han opp til Molde. Samtidig som han hadde en veldig søken etter hva som gav livet mening, ble det mye festing og rus ved siden av jobben. Så ble livet satt på vent i tre år som følge av en skade i foten. Samtidig som livet nå ble kjedelig og meningsløst, ble livet fylt med mer festing.

-Så møtte jeg noen kristne som fortalte meg om deres forhold til Jesus og den Hellige Ånd. Da tenkte jeg at hvis dette er sant, gir det livet mening. Jeg kjente også på at etter at foten ble operert og jeg var tilbake i jobb, var det umulig å gå tilbake til festelivet. Så jeg bestemte meg for å søke Gud.

-Så en dag da jeg var i spesielt dårlig form, ba noen for meg. Etter 30 minutter kjente jeg at noe hadde skjedd. Jeg var i fantastisk form. Jeg gikk og så i speilet og takket Gud. Tårene kom, og jeg visste at Jesus hadde flyttet inn.

Dette var i 1998. Etter to år følte Michel at Gud kalte, og han søkte ganske tilfeldig på bibelskolen i Sarons Dal.
-Da følte jeg at alt falt på plass.

Han ble tre år på bibelskolen, som medførte at han reiste rundt i store deler av verden på praksis. Etterpå flyttet han til Kristiansand der han giftet seg med forloveden som han hadde møtt på bibelskolen, og fortsatte med en formell utdannelse på UIA.

I 2005 ble han spurt om å bygge opp igjen ungdomsarbeidet i Filadelfia. Fra kort tid gikk de fra 25 til 400 ungdommer. I 2010 var han med og startet bibelskolen deres med 30 elever.

-Det skjedde enormt mye, og det var på grunn av alle ungdommene som ble frelst at vi så behovet for en bibelskole som kunne gi dem noe mer.

Når du ser på kullet som er med til Sarons Dal nå, tenker du at behovene ungdommene har i dag har forandret seg?

-Ja, det har vært en enorm utvikling. Ungdommene har mye større utfordringer i dag da de er eksponert for et mye større press enn tidligere generasjoner. Det idealet som sosiale medier skaper blir tøft for mange ungdommer fordi de fleste klarer ikke å nå opp til det. Så det vi bruker mye tid til på skolen, og det vi etter hvert er blitt kjent for, er hvordan vi møter den enkelte eleven og snakker om livet. Hva som er sant, og hva som er løgn i forhold til den enkeltes identitet og selvbilde.

Det å vite at en er elsket for den en er skapt til, også godta det, er noe helt annet enn å hele tiden føle at en ikke strekker til.

Hva forteller dere ungdommer som sliter med identiteten sin?

-Vi får dem til å spørre seg selv, hvem skal fortelle deg hvem du er? Det handler om identiteten til ungdommene. At den finnes hos Gud, og ikke i verden. Det vi ser er at veldig mange føler at de må prestere noe for å bli elsket og godtatt. Det gjør også at de fleste ungdommene føler at de stadig er i konkurranse med noen. De tenker gjerne at andre får det til, men jeg får det ikke til. De ser så mye glansbilder gjennom influensere og TV. Men det som skjer er jo at de som er blitt forbildene, blir jo også slitne. De klarer ikke å holde oppe det imaget de har skapt. Så både ungdommene som er forbilder, og de som følger dem, lever i et veldig bedrag som blir fryktelig slitent.

-Så snakker vi også om hva som gjør mennesker lykkelig. Veldig mange tar på seg en maske og utgir seg for en som de ikke er, i stedet for at det er greit at de for eksempel er sjenerte eller ikke flink i alt.

Michel forteller at det første de gjør i begynnelsen av skoleåret er å ta elevene med på leir til Solstrand.

-Der er vi i staben ærlige og deler fra livet vårt. Så er det opp til elevene hvor langt de vil ta det.
Også må jeg si at det er skremmende å se hvor mye bagasje 18-20 åringer har med seg. Brutte familierelasjoner, hvor tøft det kan være å gjennomføre skolen, rus, festpress, og ikke minst pornografi, som ødelegger mennesker i mye større grad enn det en tror.

-Så i tillegg til bagasjen og ødelagte familie- og vennerelasjoner, kommer usikkerheten over å være likt, og presset fra samfunnet om å hele tiden strekke til. Men det vi ser er at når vi får satt lyset på det, setter sannheten oss fri. Det er tre nøkkelord i denne prosessen, bekjenne, erkjenne og tilgi.

-Vi ser også at det er fryktelig vanskelig å lede andre til Gud hvis du selv ikke er hel. Først må du finne deg selv i relasjonen med Gud og la Guds identitet sette deg fri. Så kan du gå ut og hjelpe andre.

Kilde: Troens Bevis bladet for april

Se også:

Misjoneelever i Sarons Dal: Når kallet kommer

Har kommet tettere på Gud