Amalie (15) fra Lista fikk et personlig gjennombrudd i fjor da hun forstod at selv det triste i hennes liv kunne brukes til noe godt.  Årene med mobbing var ikke bortkastet.

-Helt fra jeg var liten var mamma flink til å ta meg med på voksenmøte, men jeg gikk også på søndagsskolen, husker Amalie Bjørnestad Sele.

-Men jeg ville helst sitte på første benk på voksenmøtene. Jeg syntes det var så interessant det som det ble pratet om. Og det samme gjaldt i kirken. Andre ble skikkelig overrasket da jeg hadde lært meg trosbekjennelsen utenat, 4 år gammel, sier hun og ler.

Men selv om Amalie i ung alder fikk med seg mer enn en gjennomsnittsandel av møter av eget valg, var det først i fjor at hun fikk et personlig gjennombrudd med Jesus.
Hun forteller at mye av oppveksten hennes handlet om mobbing.

-Jeg hadde det tøft på barneskolen, det var en liten skole, og jeg ble plaget og mobbet. Det førte til at jeg var undrende på Gud, hvorfor han ikke hjalp meg, legger hun til.

Hva slags mobbing dreide det seg om?
– Jeg fikk trusler med kniv og pistol på skolen – det var jo kødd da, men som liten jente var det skremmende.

Det som begynte med en person, ble etter hvert en hel gjeng.
-Mobbingen varte i tre år. Men da klarte jeg ikke mer av at lærerne ikke klarte å ordne opp så jeg gikk til mamma og sa ifra. Det førte til at det ble stopp på den mobbingen. Når jeg var ferdig med mobbetiden fikk jeg sakte tilbake selvtilliten min. Spesielt i 6. klasse da jeg skulle ha en solo på en musikal på skolen og det gikk bra. Da fikk jeg mye av frimodigheten tilbake, forteller Amalie.

Hva slags relasjon har du til mobberne i dag?
-Vi er blitt ganske gode venner. Jeg var veldig redd for å tilgi, var redd de skulle bruke det mot meg, men det gjorde de ikke.

Men de tøffe tidene fortsatte. Overgangen til ungdomsskolen ble ikke enkel, og Amalie ble gående mye alene.
-Jeg fikk ingen nye venner der. Jeg beholdt gode gamle, men fikk ikke noe særlig nye venner før slutten av 9. klasse. Jeg slet med litt forskjellig, jeg gråt ikke på skolen, men det kom ut hjemme. Jeg følte at det var så mange rykter og løgner om meg som ikke var sanne.

-Nå går jeg i 10. klasse, og jeg har etter hvert fått 4-5 venner på skolen som jeg føler jeg kan stole på, og vi har hverandre. Jeg har jo kommet litt nærmere de fleste, men ikke så nærme at jeg kan kalle dem «bestiser», legger hun til.

Selv om skolen var tøff for Amalie, hjalp det at hun kunne fokusere på musikktalentet som kom frem under musikalen i 6. klasse. Med Kjelvis som onkel, den kjente og dyktige Elvis imitatoren fra Lyngdal, fikk hun en solid støttespiller.

-Jeg synger og skriver sanger og spiller litt selv, hovedsakelig piano og gitar, sier det unge talentet beskjedent.

Men det personlige gjennombruddet på trosplanet kom først etter at en besøkende forkynner  kom med ett oppmuntrende ord til henne under et møte. Hun fikk høre at Jesus ønsket å bruke det vonde hun hadde opplevd for å bringe sin kjærlighet og legedom til andre.  Amalie var ikke i tvil om hva det vonde var. Å få høre at de vonde årene med mobbing ikke ville være bortkastet, forandret alt.

– Etterpå turte jeg å gå ut og vise andre at jeg er kristen, og jeg begynte å evangelisere sammen med noen venner av meg som ikke var kristne, men ble det etter hvert. Og for første gang våget jeg å be for folk. Jeg har alltid vært så usikker på om det ville fungere. Men det gjør det virkelig, understreker hun.

-Historien min har ikke vært lett, men jeg ser den har vært med på å løfte meg opp innenfor Gud. Nå kan jeg bruke det jeg har opplevd når jeg vitner, og gi andre som blir mobbet håp. For det er mange ungdommer som sliter med det samme og ikke tror at det finnes lys i den andre enden. Men det gjør det!

-Jeg kan fremdeles kjenne på de vonde følelsene, og er blitt veldig var på andre som blir plaget og vet hvordan de har det. Men jeg kan vise dem at det er håp og at de kan komme seg videre.

Anne-Wenche Bjørnestad, Amalies mor:
-Jeg kan bekrefte historien som Amalie forteller. Da Amalie fortalte meg om den ene trussel episoden som fikk begeret til å renne over, grep læreren på barneskolen fatt i det med en gang. Jeg har stått sammen med Amalie i alle disse årene og jobbet aktivt i kulissene for å ordne opp i det som har vært vanskelig, og ikke minst med å få inn positive ting i livet hennes.  Men jeg er stolt av datteren min som nå rekker ut en hjelpende hånd til andre!

Amalie på Sommerstevnet i 2019 med sin mor, Anne Wenche Bjørnestad, og sine bror, Thomas Bjørnestad Sele.

I sommer var Amalie også med som veileder under Stevnet. Med sine 15 år var hun nok en av de yngste, men hun opplevde å bli vel ivaretatt.
-Det har vært en flott opplevelse for meg. Jeg ser at mange av de voksne setter pris på å bli bedt for av unge, og jeg ser at det er flere unge som ønsker å være med og be, så det fungerer begge veier.

Føler du deg annerledes enn vennene dine?
-Jeg er mer frimodig enn de fleste får jeg høre, og jeg tror at jeg tør å vise mer hvem jeg virkelig er. Det klarer jeg for jeg vet at jeg er ikke alene. Jesus er med meg!

Kilde: Troens Bevis bladet for 2019