Gush Emunim tror at Messias’ komme kan bli fremskyndet ved at jødene bosetter seg i de landområder Gud etter deres mening har tiltenkt jødene. Men det er en helt annen Messias enn Jesus som de venter på.

Det er tilhengere av Gush Emunim-bevegelsen som den siste tiden har spredt løpesedler på gate, der det oppfordres til å be for Sharons død.
Gush Emunim (blokken av de trofaste) er en politisk bevegelse i Israel som utsprang etter Seksdagerskrigen i 1967, og som formelt ble stiftet i 1974 i kjølvannet av Yom Kippur-krigen.

Bevegelsen oppfordrer til jødisk bosetning i landområder de mener Gud har bestemt for jødene. Gush Emunim er sterkt influert av det nasjonalreligiøse partiet NRP, et relativt lite politisk parti i Israel.

I 1968 slo en gruppe av framtidige Gush Emunim medlemmer seg ned i Hebron. Den israelske regjeringen motarbeidet bevegelsen, som var ulovlig så vel under internasjonal som under israelsk lov. Til sist forflyttet de seg til Kiryat Arba utenfor Hebron.

Gush Emunim-aktivistene har stått bak en rekke aksjoner, massedemonstrasjoner og motstand mot israelske styrkers forsøk på å hindre illegale nybyggere i å slå seg ned. På tross av at tidligere statsminister Rabins Arbeiderparti motarbeidet dem, ble bevegelsen etter hvert godtatt. Senere ble den også legalisert av Menachem Begins regjering i 1977.

Vil framskynde Messias komme
Ideologien bak Gush Emunim skriver seg hovedsakelig fra Rabbi Abraham Kock (1864-1935) og hans sønn, Rabbi Tzvi Yehuda Kook (1890-1981) sin lære. De to rabbinerne lærte at de sekulære sionistene, gjennom etableringen av Eretz Israel, hadde innledet begynnelsen til den messianske tidsalder, som ville kulminere i Messias’ komme, og jødenes opphøyelse blant alle folkeslag.

Rabbi Abraham Isaac Kook var den første sjefsrabbiner i Eretz Israel. Han ledet Gush Emunim-bevegelsen inntil sin død i 1981, og var en mystiker, filosof og original tenker med okkult bakgrunn.

Det ultraortodokse jødiske miljøet i USA har røtter tilbake til Rabbi Kooks lære og Gush Emunim-bevegelsen. Et eksempel på dette er Harry Shapiro, som vokste opp i en konservativ jødisk familie i Jacksonville, Florida. Han sluttet seg etter hvert til den ultraortodokse ideologien, og fant sitt ideologiske hjem i israelsk ytterste høyrefløy.

Så intens var hans ideologiske følelser at han framsatte en bombetrussel over telefon mot en synagoge hvor Shimon Peres skulle tale om Osloavtalen, ifølge en artikkel i Washington Report.

Gush Emunim-aktivister fra Usa
Ifølge Camp David-avtalen som ble undertegnet i 1979, skulle Israel trekke seg tilbake fra den delen av Sinaihalvøya som ble inntatt av israelerne i 1967. Dette som en betingelse for at Egypts daværende president, Anwar Sadat, skulle undertegne fredsavtale med Israel.

En av bosetningene i Sinai var Yamit, et lite samfunn med 2 500 innbyggere. Mange av beboerne i Yamit forlot straks sine boliger etter avtaleinngåelsen, men de ble raskt erstattet av Gush Emunim-aktivister, hvorav mange av dem ble transportert over fra USA.
I kontakten med Gush Emunim-bevegelsen lærte Shapiro at det var legitimt å hate jødiske ledere hvis grunnen til dette var kjærligheten til det jødiske folk.

– Torahen gir oss rettmessig adgang til landet, uttalte Shapiro. Men siden han ikke var i stand til å sloss mot araberne i Eretz Israel, bestemte han seg for isteden å angripe jøder på amerikansk jord. I dag innrømmer Shapiro sin skyld, og sitter nå fengslet i Georgia, USA.

Drap etter Guds vilje
Med mindre enn ti prosent av den jødiske befolkning klarer de ortodokse jødene å påvirke hele den jødiske befolkning i USA, skriver Washington Report.

Så vel i Israel som i det ultraortodokse jødiske miljøet i USA, har det i den senere tid vokst fram en form for ”messiansk sionisme”, som påberoper seg et religiøst mandat for sine terrorhandlinger.

I sin bok: Terror in the Mind of God (Terror i Guds navn – den globale framvekst av religiøs vold), omtaler professor Mark Juergensmayer de jødiske aktivistene: De er overbevist om at deres voldshandlinger er våpen godkjent av Gud i en åndelig krigføring sanksjonert av Gud selv.

Dr. Baruch Goldsteins massakre av 29 arabere ved patriarkenes grav i Hebron i 1994, blir beskrevet som en militær handling. Tilhengerne forklarer det med at slike handlinger går tilbake til bibelske tider, og betrakter dagens arabere å være moderne etterkommere av Israels fiender slik de er beskrevet i Bibelen, ifølge samme artikkel i Washington Report.

Truer med nytt Masada
Ifølge Time Magazine, 8/11-2004, vil Sharon evakuere 21 nybyggerlandsbyer i Gaza og 4 på Vestbredden. En meningsmåling viser at 60 % av israelerne støtter Sharons plan, og Knesset har godkjent planen.

Men den innflytelsesrike Gush Emunim-rabbineren Elyakim Levanon kaller Sharon for ”en diktator, som bryter med Israels demokrati”. Den høyrevridde politikeren Arieh Eldad, sier ifølge Time Magazine: ”Dette kan lede til borgerkrig”. Men ifølge Time Magazine, viser en meningsmåling at bare noen få av israelerne mener at det vil være rett å motsette seg evakueringen med våpen og vold. Men i skyggene venter Sharons rival Benjamin Nethanyahu på Sharons fall.

Time Magazine forteller at en ny type unge religiøse ekstremister har sluttet seg til Gush Emunim, og okkupert flere høydedrag på Vestbanken. Disse feirer fremdeles mordet på Rabin og hyller morderen Yigal Amir. De religiøse ultraortodokse ekstremistene kaller israelerne og politikerne som støtter Sharons plan for å tilhøre ”erev rav”, som på norsk er oversatt ”den sammenløpne hop” (4.Mos. 11:4) og ”den blandede folkemengde” (2.Mos. 12:38) som fulgte med Israel ut av Egypt. Mange Talmud-rabbinere beskylder disse ”erev rav” for alt ondt som har hendt Israel gjennom hele historien, skriver Time Magazine. Her ser vi hvordan disse jødiske ekstremistiske fundamentalister bruker Bibelens ”bokstaver som slår i hjel” (2.Kor. 3:6) til å forsvare sin illegale virksomhet mot staten Israels lovlige valgte myndigheter.

Shlomo Wasserteil, nybyggerveteran fra Ganei Tal i Gush Katif, sier:” Det vil være folk fra Gush Katif som vil begå selvmord dersom det blir gjort forsøk av Israels regjering på å flytte dem fra våre hjem”. Og Rabbi Yoel Bin Nun,leder av en yeshiva , advarer at flyttingen av nybyggerne i Gush Katif kan føre til et nytt Masada.

Men forskjellen på disse ultra-ortodokse nybyggerne og Masada er at disse kjemper mot den frie,demokratiske jødestaten Israel,og ikke mot Romerriket.  Og flertallet av israelerne tar avstand fra disse nybyggeres ekstremisme.

Norske Israelspenger på avveier
Også enkelte norske israelsvenner støtter opp under den illegale virksomheten til Gush Emunim-aktivistene, inkludert Gush Katif.

I et takkebrev publisert i bladet Israels Røst (utgitt av den norske Sjømannskirken i Haifa), takker borgermester Avner Shimoni i Gush Katif for det norske bidraget på 110 000 kroner gitt til blant annet førstehjelpsutstyr og utstyr for frivillige.

”Deres støtte oppmuntrer oss spesielt nå da situasjonen har blitt så komplisert. Folk som dere gir oss styrke til å bli hvor vi er og holde oss oppe på tross av truslene som kommer utenfra, og dessverre den siste tid også innenfra.

Vi er veldig glade for at dere besøker oss i Gush Katif, og vi håper at mange folk vil følge deres gode aktiviteter”.

I påsken 2005 var det endog kristne pilegrimsgrupper fra Norge som besøkte ekstremistene i Gush Katif i Gaza, mens de gikk utenom hver eneste av de 130-150 Jesustroende jødiske menighetene som nå finnes i Israel. Gruppene fra Troens Bevis og Den Norske Israelsmisjonen var så godt som de eneste pilegrimene som besøkte de Jesustroende jøder denne påsken.

Troens Bevis går en motsatt vei når det gjelder Israel. Troens Bevis støtter og samarbeider med Kristi Brud, ”det virkelige Israel” (Rom. 9:6) – de Jesustroende og de Messianske menighetene i Israel, som vinner sjeler og døper israelere til Kristus, slik som i Apostlenes Gjerninger.

Kilde: Troens Bevis for mai, 2005