I et intervju i Troens Bevis bladet forteller hun om den tunge tiden etter Arils bortgang. Nå både gleder hun og gruer seg til stevnet. Men hun er takknemlig for at Troens Bevis tar store skritt videre med Rune ved roret.

– Det har vært en tung og trist tid etter at jeg mistet Aril. Jeg har grått mye og går ingen steder uten å ha lommetørkle med meg. Jeg var ikke ferdig med å gråte over Tove som vi mistet tidligere. Jeg savner ikke våre mange reiser ut i den store verden. Men jeg savner Aril forferdelig.

– Disse feriedagene etter møtekampanjen i Zanzibar ble jo Arils siste dager. Hva snakket dere om?

– Vi hadde tre fine dager og vi snakket blant annet om familien, våre barn, barnebarn, oldebarn og Sarons Dal og dens fremtid. Aril var veldig glad i familien, og det var naturlig at vi brukte mye tid til samtale om dem.

Vi kommer inn på selve begravelsen. Kari er svært takknemlig og rørt over den oppmerksomheten og den store deltakelsen som ble vist:
– Begravelsen skjedde i Aril sin stil. Den var overveldende. Det varmet hjertet å se alle folka som møtte opp. Det var også fint å se alle fra bygda som deltok, sier Kari.
Hele bygda flagget med flagget på halv stang.

– Hvordan går det med deg nå?

– Det er fortsatt en tung tid. Jeg savner Aril, men er glad jeg har mye å gjøre. Hagen er stor og jeg arbeider mye for å få tankene over på andre ting. Noen dager er jo tøffere enn andre, svarer hun.

– Hvordan vil du beskrive Aril?

– Det kan ikke sies i ord. Han var en spesiell mann. Det gikk ikke langt tid i vårt ekteskap før jeg fikk respekt for ham. Til å begynne med syns jeg det var merkelig at han måtte be så mye. Han brukte timevis hver dag i bønn. Noen ganger fastet han også. Slik var jeg ikke vant til gjennom andre kristne. Jeg skjønte snart at Gud hadde bestemt han til noe spesielt. Etter hvert fikk jeg også del i det kallet Aril hadde fått. Vi sto sammen om det, svarer Kari.

– Det var også utrolig å se hvor disiplinert Aril ble. Han gjennomførte de tingene han hadde bestemt seg for. Han var modig og våget og stå for det han mente var rett. Dessuten var han en visjonér leder. Han så ting før de andre, og så kom de andre med etter hvert. Aril hadde jo rett i mange ting, fastslår Kari.

Kari syns Rune har flere likhetstrekk med sin far: Han er positiv av natur og har evangelistens gaver.

– Det er viktig at Rune gjør ting på sin måte. Han må ikke bli en kopi av Aril. Det vil aldri gå. Han må være seg selv og ta vare på sin tjeneste, sier hun omsorgsfullt.

– Jeg syns Rune klarer det utrolig godt. Han er flink. Jeg tenkte på Lise Karlsen i dag. Hun fikk etter Ludvigs død lagt alt på sine skuldre. Jeg har kunnet legge det på Rune. Det er jeg takknemlig for, sier Kari.