Hallvard Wiig (29) er siviløkonom. Han var en som presterte, enten det gjaldt idrett, studier eller investeringer. Men en dag sa det stopp. Full av angst og frykt, fikk han et uventet svar på en fjelltopp i Rogaland.

Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre

-Jeg er oppvokst i en veldig fin kristen familie. Både mor og far har vist kjærlighet til meg og mine søsken, og jeg har alltid følt meg elsket. Oppveksten min var fantastisk, nesten som en drøm.

Hallvard Wiig vokste opp i en trofast bedehusfamilie på Ålgård i Rogaland. Han var med på møter, men var alltid på jakt etter noen annet.

-Men jeg forstod aldri dette med menighet, syntes det var veldig kjedelig. Jeg trodde på Gud og Jesus, og jeg så jo at den troen familien min hadde var ekte. Men jeg syntes det var vanskelig å skjønne hvordan det skulle se ut for min del. Jeg ble tidlig interessert i idrett, og det med konkurranse var noe jeg syntes var spennende, forteller han.

Da han skulle begynne på videregående, kom han inn på idrettslinjen i Sirdal.

-Der kom jeg inn i et annet miljø, og det med tro ble veldig fjernt. Det ble mer og mer rart. I det miljøet jeg var i, var det ingen andre som var troende. Jeg var egentlig veldig flink i idrett, og det var det jeg satte mitt håp til i livet. Hvor god jeg kunne bli på ski. Målet var nok min egen suksess.

Hallvard Wiig (29) fra Ålgård utenfor Stavanger.

Satt ut
Men under andre året på videregående ble livet snudd opp ned for Hallvard. Han ble syk med et virus. Det førte til at han kunne ikke lenger konkurrere.

-Det var første gangen jeg opplevde en krise i livet mitt. Viruset var en blanding av kyssesyke og mikroplasma i tillegg til flere andre virus som ble påvist. Det førte til at jeg kunne ikke trene de neste tre årene, noe som ble veldig tungt for meg.

I stedet begynte Hallvard å fokusere på studiene sine. Konkurranse ånden hans fant en ny plass å utfolde seg, og han fikk topp karakterer og en master i økonomi etter 5 år.

-Men sommeren etter jeg var ferdig med studiene og skulle begynne i ny jobb, gikk jeg på en smell. Jeg var totalt utbrent. Det var enda verre enn da jeg var syk med viruset. Det førte til at jeg ble sykemeldt i ett år fra jobben som jeg akkurat hadde startet i.

Dette skjer i 2019. Sykemeldingen blir et vendepunkt der han begynner å reflektere over livet.

-Jeg ble veldig ydmyket. Jeg begynte å tenke på hva som var meningen med livet, og at alt ikke skulle handle om meg.

Treffer to evangelister
I 2020 er Hallvard ute og går en tur på Solastranda. Der kommer to unge menn bort til han. En av dem er en kineser, den andre er en amerikaner.

-Også begynner de å spørre meg om mitt forhold til tro. Da ble jeg helt satt ut, og jeg begynte for fortelle dem at det var jo så mange religioner, og jeg visste ikke hva som var sant.
De utfordrer han på det om synd og samvittighet, og Hallvard merker at det rører noe i han.

-Også ber de for meg, og da skjer det noe i meg, forteller han.

-Gud viser meg at ting som har skjedd i livet mitt ikke er tilfeldigheter. Det er som jeg ser en rød tråd gjennom livet mitt, selv ting jeg ikke har forstått. Det er veldig kult. Jeg merker også at i samtale med folk at jeg begynner å forstå hva kristendommen egentlig er. Jeg tror aldri jeg har visst hva det vil si å være frelst. Jeg har bare hørt spørsmål som «tror du?» Jeg tenkte ikke mye over det fordi jeg var jo ikke i et kristent miljø lengre. Det var mye fest og drikking. For meg var troen bare diffuse greier.

Hallvard tok turen opp til fjelltoppen lengst til venstre i bilde, på Ålgård.

Fjelltoppen
Men så kommer en uventet krise ett år etter møte på stranden. På kort tid hadde Hallvard tapt store summer på private investeringer.

-Jeg følte på angst og en følelse av urolighet som bare satte seg i meg. Det varte i flere dager, og ble bare verre. Til slutt gikk jeg en tur der jeg satte meg på toppen av et fjell. Jeg bare kjente på at dette orker jeg ikke mer.

-Og da bare kom det: «Jeg gir livet mitt til deg, Gud». Da jeg sa de ordene, var det akkurat som den Hellige Ånd bare dusjet meg i kjærlighet. Jeg skjønte ikke hvor denne overveldende gode og trygge følelsen kom fra, men angsten og uroligheten forsvant og ble erstattet med en enorm fred og kjærlighet. Jeg bare satt der og grein og grein som en baby i minst en halv time. Etterpå følte jeg meg som en ny mann.

Da Hallvard satt og ba på denne fjelltoppen fikk han oppleve at angsten hans ble erstattet med en følelse av fred og kjærlighet .

Hallvard forstod ikke hva som hadde skjedd, men da han kom hjem kom han på at han hadde hørt om en amerikansk evangelist som het Billy Graham. Han søkte navnet opp på YouTube, og begynte å lytte til en tale med mange tusen tilskuere på et stort stadion.

-Jeg lyttet til talen også skjønte jeg, wow, det er dette jeg har opplevd. Jeg er blitt frelst! Jeg kjente at noe radikalt hadde endret seg. Jeg fortalte litt til en god venn om det som hadde skjedd, men det tok ett helt år før jeg sa det til familien min.

Ville vokse i troen
Han slet fremdeles med utmattelsessymptomer og ble sykemeldt på nytt. Men denne gangen gikk han inn i en periode der han begynte å bruke tid på å lese i Bibelen og å be.

-Jeg bare merket at Han tok seg av meg. Han lærte meg at jeg faktisk kunne stole på han gjennom sykdommen. Jeg leste Romerne 8:28, der det står at alle ting kan tjene dem til gode dem som elsker Gud. Det var en stor trøst.

Men Hallvard opplevde at han var i et miljø der det å vokse som kristen ikke var enkelt. Nå ønsket han å komme inn i et miljø med andre som også hadde en brennende tro. Derfor søkte han seg inn på Kristiansand Bibelskole, to år etter fjelltopp opplevelsen.

-Jeg sa også opp jobben min for å kunne gå på bibelskolen. Det jeg nå ser er at jeg hadde lett etter å tilfredsille mine behov gjennom prestasjoner via idrett, studier og jobb. Så lenge jeg gjorde det bra, var jeg lykkelig. Men når jeg feilet, ble jeg full av angst. Nå har jeg erfart hvilken frihet det er å sette sin lit til Kristus, og ikke verden. Det gjør deg ikke bare lykkelig, du blir en fri mann. Jeg var avhengig av å prestere, og belønningen var rusen. Det var sannheten som fant meg og i den har jeg kjent på hva virkelig frihet er.

Under året på Kristiansand bibelskole fikk han være med Troens Bevis til det nye omsorgssenteret for barn med spesielle behov i Uganda.

Uganda
Som en del av bibelskoleåret, var du med Troens Bevis til Uganda og så hvordan vi kan hjelpe de svakeste av de svake. De som aldri vil vinne i en konkurranse eller gjøre det «bra» i verdens øyne. Hva sitter du tilbake med etter turen?

-Når det gjelder Uganda sitter jeg først og fremst igjen med veldig mange inntrykk. Jeg kjenner at det er veldig sunt for perspektivet mitt å se hvilke liv mennesker lever andre steder og hvor privilegert jeg og vi er som har fått vokse opp og lever i Norge. Jeg kjenner på takknemlighet til Gud og til foreldre og generasjoner i landet før oss som har gitt oss den arven vi har i dag, og samtidig på et ansvar for hvordan jeg og min generasjon forvalter dette videre.

Bibelskole teamet til Hallvard var med inn i slummen i Kampala og fikk hilse på barn som bor der.

-På samme tid var det tankevekkende å se hvordan kristne i Uganda virkelig satte sin lit til Gud i forhold som vi ofte kan ta helt for gitt. Og hvordan nød kan føre til en større lengsel og tillit til Jesus. Det var også veldig mange glade og fornøyde mennesker vi møtte, noe jeg selv tenkte var merkelig gitt tilværelsen deres. Det fikk meg til å reflektere over hva det er vi holder på med i Norge hvor vi tilsynelatende har det så godt, mens flere og flere sliter psykisk og lurer på hva meningen er med livet, legger Halvard til.

-I Uganda ble det veldig klart at den virkelige rikdommen ikke kan måles i hva vi har eller ikke har materielt sett, men det å kjenne Gud og sette vår lit og vårt håp til Ham. Tenker vi kristne i Norge må passe oss så vi ikke blir lunkne som tenker at vi har det så godt og ikke mangler noe, når vi egentlig kanskje er blitt litt fattige og blinde.

Kilde: Troens Bevis bladet for oktober 2024