Må Gud i sin godhet gi oss enda ett år med velsignelse.  Ikke bare for statsbudsjett og kongerikets finanser, men over kristne giver-glade voksne og barn, skriver forlagssjef Svein Andersen i Slik jeg ser det.

Et nytt år ligger foran og jeg kjenner personlig allerede en sitrende forventning til gode dager som ligger foran! Det betyr ikke at jeg er blind for de ulykker som har rammet norske familier og hjem de siste månedene. Ei heller at jeg glemmer å be for de som er rammet av krigens eller terroristers umenneskelige ondska.  Nei, jeg flytter mine tanker og min tid over på Guds gave som kom til oss, uventet og gratis gjennom Jesu komme til jorden.

Han som gikk omkring og helbredet alle uansett hvilke sykdommer de led av, satte fri dem som var besatt av djevelen, enten det var syv eller sytti demoner, Han som sa «gå du bort og gjør det samme», til oss som er så velsignet at vi kan strekke ut våre hender (og monetære midler) til den farløse og fattige, forslåtte og nedslåtte stakkar!

Du som det sitrer i alle blodårer av forventning til englesangen det er å høre når barn og barnebarn sang «glade jul, hellige jul!»

Må Gud i sin godhet gi oss enda ett år med velsignelse.  Ikke bare for statsbudsjett og kongerikets finanser, men over kristne giver-glade voksne og barn. Slik kan vi enda en gang oppfylle ønsker for både familie og venner, og naboer og ukjente i både eget land – og land lenger borte. Alle steder er det mennesker som i år trenger en matpose eller varme klær, ved eller varme tepper!

La oss se det for oss, tårevåte øyne som blinker, ikke av sult og savn, men av takknemlighet fordi noen viste dem hvem de som tror på Jesus er, etterfølgerne av Ham som bare gikk rundt og gjorde vel!

Så takknemlig jeg er at jeg en vinterdag i 1973 fikk høre 2 tenåringer fra Jesusvekkelsen vitne om Guds eneste Sønn, som de snakket med hver dag, og som virkelig var i live! Se og høre ungdom på egen alder som virkelig var Guds barn, ikke bare trodde på en «religion».

Tenk at Gud, som jeg gjorde mitt beste for å fornekte og løpe bort fra, og absolutt ikke forventet å få noen relasjon til den kvelden, så meg, og kalte på mitt hjerte (Han trengte jo ikke lete, for Han visste hvor jeg var hele tiden!), og tok imot meg med åpne Fars armer da jeg løp til Ham!

La oss i denne tiden spre litt mer glede, litt lenger utenfor eget hjem, til de som kanskje er uten forventning, uten håp, og overraske noen med kjærlighet fra Gud!

Kilde: Slik jeg ser det, Troens Bevis bladet for januar, 2024

Du kan være med og gjøre en forskjell ved å gi en gave til Ingen Utelatt prosjektet

Bli inspirert av trosstyrkende historier og nytt fra misjonsfeltene:
Få Troens Bevis bladet gratis i postkassen.